Tre generasjoner - én felles kamp for klimaet

2005. 1980. 1948.

Tre fødselsår som spenner over tre generasjoner. Tre ildsjeler som har kraft til å påvirke verden i en mer bærekraftig retning – hvor kampen for fremtidens klima står øverst på agendaen.

Generasjonsskillene feies vekk av felles engasjement når Penelope Lea (16), Signe Bunkholt Sæter (40) og Torbjørn Johannson (73) møtes.
 

«En viktig årsak til klima- og naturengasjementet mitt er rett og slett at jeg vil leve – jeg elsker livet. Og jeg vil kjempe for det jeg er glad i.»

Penelope Lea / Miljøaktivist og UNICEF-ambassadør

«Jeg merker at endringen mot lavutslippssamfunnet i næringslivet akselererer, det gir meg energi at flere satser. Det går fortsatt for sent, men da er det vår jobb å pushe ytterligere.»

Signe Bunkholt Sæter / Bærekraftsdirektør i NorgesGruppen

«Vi må tørre å ta smertefulle valg. Tørre å bruke virkemidler som kan være upopulære. Prioritere der hvor utslippene og utfordringene er størst.»

Torbjørn Johannson / Styreleder, ASKO

Penelope Lea, Signe Bunkholt Sæter og Torbjørn Johannson møttes digitalt under innspillingen av NorgesGruppens podkast "Øre for mat". Programleder Stein Rømmerud nede til høyre.

Med pandemien som bakteppe ble også dette "klimatoppmøtet" gjennomført digitalt. Anledningen var innspilling av en episode av NorgesGruppens podkast, men mikrofoner og pc-skjermer  la ingen demper på engasjementet hos våre tre klimaforkjempere. Til tross for ulik alder, bakgrunn og utgangspunkt, så møtes de alle i et felles brennende engasjement for klimakampen og jakten på de gode løsningene for fremtiden. Men hvorvidt det er grunn til optimisme eller pessimisme var de ikke helt enige om:

- Jeg er optimist fordi møter med engasjerte mennesker gir meg håp, sier Penelope. Torbjørn er litt mer tilbakeholden: – Jeg står vel midt mellom å være optimist og pessimist. Det blir for mye prat fra politikernes side og for lite handling.
Signe mener det er grunn til å være optimist: – Drivkraften er der, det gir meg energi når jeg ser hva både NorgesGruppen og andre gjør. Samtidig håper jeg at jeg også er optimist i 2030.

Alle tre understreker at det kreves tøffe prioriteringer. – NorgesGruppen har store muligheter til å være mer bærekraftige. Men dere må utfordre verdisystemet deres. Handler det kun om penger eller ønsker dere å sette positive spor, spør Penelope. – Du utfordrer noe som er vanskelig. En bedrift er avhengig av å tjene penger, men i det lange løp må kanskje klima og bærekraft settes foran kroner på bunnlinjen. Å ta slike valg vil være en syretest på at vi i NorgesGruppen mener alvor, svarer Torbjørn. – En forutsetning for bærekraft er at alle i hele verdikjeden samarbeider om å gå fra grå til grønn vekst. Derfor har NorgesGruppen nå satt mål for klimareduksjon for hele verdikjeden til mat, sier Signe.

Rett på

Tre spørsmål & svar om drivkraft, utfordringer og mulige løsninger!

Penelope Lea (generasjon 2005): Penelope Lea er den første og den yngste miljøaktivisten noen gang valgt som ambassadør i hele UNICEF-systemet. Som 11-åring ble hun valgt inn i styret for Miljøagentene i Oslo. Siden da har hun ledet Barnas Klimapanel.

Hva var det som vekket ditt engasjement for klimasaken?

Penelope: 
Jeg startet arbeidet som klimaaktivist da jeg var åtte-ni år. Flere faktorer vekket mitt engasjement og gjorde at jeg begynte å arbeide for klimasaken. Jeg hadde et stort behov for å bli hørt og lyttet til, for å få medvirke. At mine tanker og meninger, selv om jeg var ung, skulle tas like seriøst og lyttet til på en like ekte måte som hvis jeg hadde vært eldre. I klimasaken er det helt avgjørende at barn og unge får muligheten til å påvirke og bruke stemmen sin. Det er vi som blir, og vil bli, rammet hardest av klimaendringene og som må klare å takle tap og skade på en solidarisk måte. En annen årsak til klima- og naturengasjementet mitt er rett og slett at jeg vil leve – jeg elsker livet. Og jeg vil kjempe for det jeg er glad i. Klimaendringene er enorm trussel både for menneske- og barnerettigheter. Barnerettigheter brytes hver dag som følge av klimaendringer. For at vi skal sikre et trygt samfunn for alle er vi avhengig av at menneske- og barnerettigheter opprettholdes, og at vi gjør alt vi kan for å redusere videre klimaendringer. 

Signe: 
Jeg er et barn født på åttitallet, og husker svært godt første gangen jeg hadde en reell frykt for at kloden skulle brenne opp på grunn av hull i ozonlaget. Jeg var syv år gammel, og bestemte meg der og da for at det var en sak jeg ville gjøre noe med. På den samme tiden plantet foreldrene mine en ny eplehage på gården hjemme i Telemark. Trærne ga enorme epler, men på grunn av at eplene var for store fikk vi ikke levert dem til salg i butikk, og de måtte gå til pressing. Deilige Gravenstein-epler, men dessverre altfor store. Jeg forsto ingenting av reglene for hvordan ressursene ble utnyttet, og tenkte at et slikt bakvendt system må det vel gå an å gjøre noe med.

Torbjørn: 
Jeg har alltid vært samfunnspolitisk engasjert, kanskje primært i de globale utfordringene.  I studietiden var fokuset u-landsøkonomi og hvordan vi kunne bedre forholdene for u-landene. Senere bodde jeg både i Kenya og Brasil og opplevde forskjellene både der og i forhold til «oss bortskjemte» her hjemme. En annen betydelig global utfordring er klimaet vårt og dette har jo mye av det samme i seg som u-landsutfordringene. Min bevissthet om klimautfordringene ble for alvor vekket på begynnelsen av 2000-tallet. For å skape et fundament for fremtiden og en verden å leve i for våre barn og barnebarn må vi bidra til løsninger av dem begge.

 

Signe Bunkholt Sæter (generasjon 1980): Bærekraftdirektør i NorgesGruppen, har en lang karriere innen bærekraft og ser heldigvis i økende grad en positiv holdningsendring i næringslivet.

Hva er drivkraften din i dag?

Signe:
Jeg ser at det vi gjør, bidrar. NorgesGruppen er et stort selskap, med mulighet til å påvirke mange, og verdikjeden for mat i sin helhet. Det gir meg masse energi. Jeg merker at endringen mot lavutslippssamfunnet i næringslivet akselererer, det gir meg energi at flere satser. Det går fortsatt for sent, men da er det vår jobb å pushe ytterligere. Jeg vil ikke være den siste generasjonen som kunne gjøre noe, og som ikke gjorde det.

Torbjørn:
Å bidra med det lille jeg kan til at vi får en bedre klode å leve på for våre etterkommere i fremtiden. Enkelt og greit å si, men vanskeligere å realisere.

Penelope:
Drivkraften min er alle menneskene jeg møter i arbeidet mitt, og samtalene jeg får ha med dem. Det gir meg krefter og gjør at jeg ser livet på nye og nye måter. 

Torbjørn Johansson (generasjon 1948): Arbeidende styreleder i Asko, pionér innen bærekraft i dagligvarebransjen. Mener bærekraft må stå fremst i næringslivets satsinger.

Det er 9 år til 2030. Hva mener du må til/ blir viktigst for å nå klimamålene?

Torbjørn:
Vi må tørre å ta smertefulle valg. Tørre å bruke virkemidler som kan være upopulære. Prioritere der hvor utslippene og utfordringene er størst.  Det vil koste oss alle noe. Vi er oss selv nærmest, når det går på vår egen lommebok skygger vi ofte banen. Det er så mange varierende hensyn og motiver, fra frykten for å tape omdømme til at kostnaden i dag blir for høy og at vi kan miste kunder. Vi må stå i dette og tenke og handle veldig langsiktig, ikke gå på akkord med noe og rett og slett være fast i fisken. Dette gjelder oss alle, enten det er politikerne eller vi i NorgesGruppen. Vi mennesker er nok skapt slik at det først er når alvoret kommer helt inn på kroppen vår at vi virkelig våkner – og da kan det være for sent.

Penelope:
Vi må ta ansvar, mye mer enn vi gjør i dag. Dette er avgjørende både for en holdningsendring og for faktiske kutt i klimagassutslipp og bevaring av naturmangfold. Vi som lever i rike land i vesten er de som gjennom historien og i dag står for de største utslippene i verden. Likevel er det ikke vi som rammes først eller mest. Det er de fattigere landene som har bidratt minst til klimakrisen som gjør. Dette er grunnleggende urettferdig. Hvis vi ikke tar ansvar og kutter mye mer utslipp og arbeider aktivt for klimarettferdighet bidrar vi til brudd på menneske- og barnerettigheter – både nå og for kommende generasjoner.

Jeg mener disse fire konkrete tiltakene er nødvendige:
1) Sette sluttdato for norsk olje og gassproduksjon.
2) Senke forbruket vårt.
3) Bidra mer til FNs grønne klimafond.
4) Et skikkelig vern for natur både i hav og på land.

Signe:
Det meste er sagt i utallige intervjuer allerede, så jeg nøyer meg med å si at vi må bare jobbe raskere med å redusere utslippene. Vi må slutte å snakke om at vi må samarbeide. I alle klimaprosjekter bør det være en forutsetning at hele verdikjeder samarbeider, investerer og gradvis går fra grå til grønn vekst.

«Jeg vil ikke være den siste generasjonen som kunne gjøre noe, og som ikke gjorde det.»

Signe Bunkholt Sæter / Direktør for bærekraft i NorgesGruppen

Møt Penelope, Signe og Torbjørn i NorgesGruppens podkast «Øre for mat»

I episode 40 av «Øre for mat» møter vi representanter for tre ulike generasjoner, men som alle tre har det til felles at de brenner for klimakampen og har et sterkt engasjement for å få til endring. Hva er det som driver Penelope (16), Signe (40) og Torbjørn (73) – og hva mener de må til for å nå klimamålene?

https://podcasts.apple.com/us/podcast/episode-40-tre-generasjoner-én-klimakamp/id1149954506?i=1000526833608