Dette bør du vite om PLAST

Noen viktige poeng havner i skyggen når plast diskuteres. For å gjøre det som er best for miljøet må vi tenke to tanker samtidig, og vurdere de ulike dilemmaene vi kan støte på når det kommer til plastbruken vår.

Plastproblemet er komplekst, og det er mange vaner som må utfordres for å få til en endring som monner.

Her får du en oversikt over sentrale dilemmaer du kan støte på i diskusjoner om plast!

Dilemma 1: Plast eller matavfall?

To tonn søppel havner på bakken daglig, bare i Oslo. Derfra finner det fort veien ut til havs med vær, vind, avløp og elver. 
 

Hele 80 prosent av søppelet i havet kommer fra land og er hovedårsak til et av verdens raskest voksende miljøproblem. Selv om det er næringsavfall som står for mer enn en tredjedel av marin forsøpling ( «Rydderapporten 2020» fra Hold Norge Rent), så utgjør avfall fra forbrukere som kommer på avveie – slik som matemballasje, plastflasker, engangsartikler, snus og sneiper – også nærmere 30 prosent.

Når det kommer til marin forsøpling, er plasten uten tvil verstingen. Men når det gjelder hva som er verst utfra klimapåvirkningen må matavfallet med i regnestykket. For per i dag ser det ut til at matkasting er et større klimaproblem i følge blant annet rapporten «Matsvinn i Norge – Rapportering av nøkkeltall 2015–2019» fra NORSUS. Den dokumenterer at hver enkelt nordmann i gjennomsnitt kaster 42,9 kg mat som kunne vært spist. Omsatt i CO2-ekvivalenter utgjør produksjonen av mat vi kaster omtrent 112 kg. (Denne enheten brukes i klimagassregnskap og tilsvarer den effekten en gitt mengde CO₂ har på den globale oppvarmingen over en gitt tidsperiode.)

Utfra et rent klimaperspektiv må vi derfor huske på hvor viktig det er at både plast- og matavfallet reduseres.

Dilemma 2: Plast- eller papiremballasje?

Selv om plastemballasje på mat kunne byttes ut med papir, løser ikke det den totale miljøutfordringen.

Det skyldes to hensyn: Papirproduksjon er mer miljøbelastende enn plastproduksjon og uten plastemballasje vil matsvinnet øke.

Enkelte produkter er helt avhengig av å være i plast inntil forskningen kommer opp med bedre alternativer. I snitt utgjør emballasjen kun 5 % av det totale klimaavtrykket til et produkt. Plastemballasjens hovedoppgave er å beskytte maten. Mye frukt og grønt har over 80–90 % vanninnhold, og må oppbevares i plast for å ikke bli skrukkete eller tørre etter bare få dager. En undersøkelse viser at selv om 80 % av oss gjerne kjøper frukt og grønt uten plastemballasje, er det kun 9 % som godtar mindre friske varer i butikken.

Ferskvarer som kjøtt og fisk ville også hatt svært kort holdbarhet i butikken uten plastemballasjen. I tillegg fraktes mange av varene fra andre deler av verden, noe som stiller krav til hvordan de pakkes for å sikre holdbarhet, hindre matsvinn og ivareta matsikkerhet. 

Summen av alt dette innebærer at uten plast på enkelte matvarer, ville fjellet av matavfall vokst betydelig.

#huff

86 prosent tror brukt plastemballasje er et større miljøproblem enn matsvinn, mens sannheten er det motsatte. Hvor mye uemballerte grønnsaker har du kastet fordi de plutselig var litt skrukkete?

Dilemma 3: Nedbrytbar eller til gjenvinning?

Nedbrytbar, bionedbrytbar eller kompostérbar plast er ulike betegnelser på plast som er ment å brytes helt eller delvis ned etter bruk. Den kan bestå av biobaserte og fossile råvarer.
 

Men at noe er laget av fornybare råvarer som sukkerrør, vegetabilske oljer og maisstivelse betyr ikke automatisk at produktet er nedbrytbart på en-to-tre. Og for å hindre plast på avveie er det ikke nødvendigvis en god idé å lage alternativer som skal kunne kastes i naturen. Den nedbrytbare plasten som finnes på markedet i dag er ikke nødvendigvis en løsning som hindrer forsøplingen av havet.

Alle typer nedbrytbar plast vil skape forsøpling og danne mikroplast i en mellomfase før plasten blir fullstendig nedbrutt.

Vi har liten kunnskap om hvor lang tid det tar å bryte ned plasten hvis den havner i naturen eller i havet, eller hvilke effekter det får. 

 

Dilemma 4: Papp eller plast?

Plast har unike egenskaper som gjør at det har vært benyttet til engangsprodukter, slik som i engangskopper, sugerør og plastbestikk. Det har vært bred enighet om å fase dette ut.
 

Derfor vedtok EU i 2019 SUP-direktivet (“Single Use Plastic”), som skal redusere bruken av engangsplast og dermed bidra til mindre plastforsøpling og mer sirkulærøkonomi. Forbudet trådte i kraft i Norge sommeren 2021, og omfatter blant annet engangstallerkener i plast, engangsbestikk i plast, sugerør, matbeholdere av isopor og bomullspinner. 

Forbudet gjelder også oxo-nedbrytbar plast, fordi denne plasten i nedbrytningsprosessen bare smuldrer opp til usynlige biter mikroplast og dermed forårsaker skade.

Skal du bruke engangskopper i dag, så vil papp være det mest nærliggende for mange. Bare vær klar over at pappkoppen heller ikke er helt fri for plast og dermed skal i restavfallet. Det aller beste er nok å bruke flergangskopper som kan vaskes og brukes igjen. 

Dilemma 5: Plastpose eller handlenett?

Tenk på dette før du velger pose!

En «quick fix»: Papirposer på havet eller i naturen vil etter hvert gå i oppløsning, selv om det tar tid. Men det er en kjent sak at utslippene fra papirfabrikken ikke akkurat lukter fjelluft. Under produksjonen avgir papirposene dobbelt så mye CO₂-gasser som produksjonen av plastposene, og er derfor ikke nødvendigvis et bedre alternativ i et klimaperspektiv, melder Framtiden i våre hender.

Nedbrytbare poser/bioplastposer krever spesialresirkulering. Selv om de er basert på mais eller soya kan du altså ikke bare kaste dem på komposthaugen med epleskrottene og restene fra høstdugnaden, for disse posene krever et eget industrielt anlegg for å brytes ned. Vi vet rett og slett ikke hvor lang tid det tar å bryte ned bioplasten hvis den havner i naturen eller i havet. Det vi imidlertid vet, er at alle typer nedbrytbar plast forsøpler og danner mikroplast før den blir fullstendig nedbrutt.

For deg med god hukommelse

Gjenbruksnett/handlenett. Forskningen er ikke helt klar i sin sak på hvor mange ganger et handlenett i bomull må brukes for at det skal være mer miljøvennlig enn plastposen. Bomullsproduksjon er nemlig også ressurskrevende og en miljøbelastning i seg selv. 

Det finnes alternativer i andre materialer, men oljebaserte fibre (akryl, polyester, nylon) er også skadelige for miljøet fordi de kan føre til utslipp av mikroplast. Har du et handlenett er det flott at du benytter det, men det er bare et mer miljøvennlig alternativ om du husker å bruke det ofte!

Visste du at ...

Handelens miljøfond (HMF) støtter prosjekter som reduserer plastforsøplingen, øker plastgjenvinningen og reduserer bruken av plastbæreposer?

Alle NorgesGruppens dagligvarebutikker som selger plastbæreposer til forbrukere er med på ordningen, og betale en kontingent på én krone per plastbærepose.

Bruk plastposen om igjen!

Hver nordmann kjøper i snitt 12 nye plastposer i måneden. Summert betyr det at vi i Norge kjøper svimlende 782 millioner plastposer i året. Vi bruker langt flere plastposer enn våre skandinaviske naboer, og er på topplisten på verdensbasis. Derfor er det heller ikke rart at mange nordmenn kan kjenne seg igjen i den frustrerende følelsen av å stappe inn nok en plastpose i et overfylt skap eller skuff. Dessverre ender mange plastposer opp med å bli kastet rett i søpla, fordi vi kjøper så altfor mange av dem.

Det er sløsing. For plastposen er sterk, og laget for å bære. Den kan bli med deg på langt flere handleturer enn den første. Slik sparer du både penger og miljøet.

Kilde: Handelens Miljøfond

Brett deg en lommepose - trinn for trinn

  1. Ta frem en hvilken som helst plastpose som du har liggende hjemme.
  2. Brett plastposen tre ganger på midten.
  3. Lag en trekant nederst, og vipp den opp. Fortsett prosessen til du er på toppen.
  4. Trykk den øverste delen ned i «lommen».
  5. Legg den i vesken, sekken, eller jakkelommen, så har du en plastpose klar til å brukes om igjen neste gang du skal handle.

Kilde: Handelens Miljøfond

#mikroplastfail

Flott at du har handlenett i hemp, men kjører du bil eller spiller du fotball? Av de 8000 tonnene med mikroplast som havner i havet fra landbaserte kilder i Norge kommer det meste fra dekkslitasje (58 prosent) og gummigranulat fra kunstgressbaner (17 prosent).

Resirkulert eller ny plast?

Det er strenge regler for å bruke resirkulert plast i matemballasje i Norge og EU.

Nye tester gir imidlertid grunn til å tro at resirkulert plast kan bli et viktig råstoff også i matemballasje. Selv om dette ikke løser problemet med forsøpling, kan det være et godt alternativ for produkter som ennå er avhengig av plastemballasje.

I dag går 40% av plastproduksjonen i Europa til matvareemballasje. Forskere innen plast jobber hardt for å møte EUs krav om mattrygghet for deg og meg, parallelt med at vi skal kunne ta resirkulert plast i bruk i matemballasjen.

Kvalitet og mattrygghet er nøkkelen til økt bruk av resirkulert plastemballasje i norsk matemballasje. Hovedmålet med mat- og veterinærregelverket i EU er nemlig å sikre grunnleggende trygg mat og forhindre at mat og matproduksjon bidrar til spredning av smitte blant mennesker, dyr og planter.

Regelverket ser ikke på produktene isolert sett, men skal dekke hele verdikjeden fra jord og fjord til bord: Fra primærnæringene i landbruk, fiskeri og oppdrett, via transport, videreforedling og lagring og helt til oss forbrukere.

Kilde: Grønt Punkt Norge

NorgesGruppen og plast

– Innen 2025 skal egen* bruk av plast reduseres med 20 %
– Innen 2025 skal all ny plast være fullstendig resirkulerbar og bestå av minst 30 % resirkulerbar plast

Våre prioriterte tiltaksområder
– Fjerne unødig emballasje
– Finne alternativer til plast som lett havner i naturen
– Gjøre all plast/emballasje lett å materialgjenvinne
– Øke bruk av resirkulerte og fornybare råvarer
– Hjelpe forbruker til riktig avfallshåndtering
– Sikre god fyllingsgrad
– Ikke bidra til utslipp av mikroplast

Egne merkevarer, egen industri, strategiske partnere, butikk samt lager og distribusjon

Kilder: Avfall Norge, FN (UNEP), Framtiden i våre hender, Grønt Punkt Norge, Handelens Miljøfond, Hold Norge Rent, Mepex, Miljøagentene, Miljødirektoratet, Naturvernforbundet, Norad, NORSUS, NRK, Østlandsforskning, sortere.no og UNIL

Foto og film: Hans Fredrik Asbjørnsen og Getty Images