Et dytt i sunnere retning

Visste du at varens plassering i butikken har vesentlig betydning for at vi skal ta sunnere handlevalg?

I kampen mot livsstilssykdommene er butikken blitt en viktig arena. Bevisste valg fra butikkens side om hvor varene er plassert, bidrar til å gjøre våre ubevisste handlevalg sunnere. Nå tenkes det også nytt i netthandel.

Samira Lekhal er spesialist i indremedisin med doktorgrad i forebygging av overvekt og livsstilssykdom. Hun er overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold.

Forskning gir resultater
I samarbeid med NorgesGruppen har Samira Lekhal og virksomheten GreeNudge forsket på helsefremmende virkemidler i dagligvarebutikken. – Vi fant at varenes plassering og pris er sterke virkemidler, som dagligvarehandelen aktivt kan ta i bruk for å nå ut til dem med usunt kosthold i befolkningen, sier Samira Lekhal, grunnlegger og prosjektleder i GreeNudge, ph.d. og overlege.

Pisk eller gulrot
Avgifter brukes ofte for å påvirke forbrukervalgene, men det finnes alternativer. Om ditt første møte i butikken er en bugnende frukt- og grøntavdeling øker sjansen for at du handler mer grønt. Dette kalles ‘nudging’ i atferdsvitenskapen og forklares som små, uformelle virkemidler for å påvirke atferd i en gunstigere retning.

På fedmetoppen
I butikken styres vi i stor grad av ubevisste valg, og det er ofte dårlig nytt for folkehelsen. Overvekt og fedme berører omtrent ett av seks norske barn og en av fire ungdommer og voksne, i følge Folkehelseinstituttet. For å snu denne utviklingen må vi rett og slett ta bedre valg om hva vi spiser. – Hvordan matvarene er plassert i butikken er et svært effektivt virkemiddel. Vi kjøper ofte det vi ser først. Vi kan dermed påvirke til sunnere matvalg gjennom en endring i omgivelsene i dagligvarebutikken, sier Lekhal.

For 20 år siden ...

lå frukt- og grøntavdelingene godt gjemt på et trangt sted bak i butikken, i det tredje hjørnet. Brød hadde også en dårligere plassering, og det var ingen butikkstekte brød eller samme fokus på grovheten i produktene som vi har i dag.

MENY har klare ambisjoner om å bidra til folkehelsen, og testet i fjor blant annet effekten av å plassere sunnere kategorier øverst i varekategoriene i nettbutikken i tillegg til å foreslå sunnere alternativer under alle varekategorier.

Sunne valg er et klikk unna
I den fysiske dagligvarebutikken er det varenes plassering som kan endre kundenes kjøpemønstre i en sunnere retning, men hva med netthandel? MENY har klare ambisjoner om å bidra til folkehelsen, og testet i fjor blant annet effekten av å plassere sunnere kategorier øverst i varekategoriene i nettbutikken, i tillegg til å foreslå sunnere alternativer under alle varekategorier. Fordelen med netthandel er at effekten kan måles umiddelbart.

– Testene ga klare indikasjoner på at nudging mot sunnere valg i nettbutikken har effekt, forklarer Claudia Langenberg i MENY. – Endring i rekkefølge med sunnere kategorier øverst ga en økning i salg av sunnere produkter på mellom 3,8 og 8,2 prosent, og det å plassere sunnere alternativer under alle varekategorier ga en økning på 12,5 prosent av sunnere produkter.

Langsiktig arbeid
– Det tar tid å endre vaner, og vi har som mål å hjelpe kundene våre til å få et sunnere kosthold, sier Aina Marie Lien, fagsjef for sunnhet og ernæring i NorgesGruppen. – Vi ser at vi kan bidra ved å bruke hele verktøykassen. Plassering, pris, porsjonering og merking er alle effektive virkemidler, gjerne i kombinasjon.

Fett klasseskille
En dytt i en sunnere retning er ikke bare bra for helsen, det kan også bidra til å utjevne sosiale forskjeller i helse og kostholdsvaner. Forskningen viser at endret vareplassering har best effekt i fylkene der folk i utgangspunktet spiser minst frukt og grønt fra før. I områder med gjennomsnittlig lavere utdannelsesnivå økte salget av frukt og grønt med 22 prosent, mot 16 prosent i de tre fylkene med høyest utdannelsesnivå.

– Dette er veldig spennende, og kanskje blant de viktigste funnene. Det tyder på at optimal plassering påvirker alle forbrukergrupper, og kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller, sier Samira Lekhal.

Eksempler på vennlige dytt

Det første som skal møte deg i butikken er en fristende frukt- og grøntavdeling.

Frukt og grønt først på handlerunden

Handler du i NorgesGruppens butikker, møtes du først av grønnsaker og frukt. Etter at frukt- og grøntavdelingen ble flyttet fram i butikkene, har vi kjøpt betydelig mer frukt og grønt i hele landet. Områder der det før ble solgt minst frukt og grønt, har økt salget mest.

Arbeidet med å redusere sukkerinntaket gjennom brus har gitt effekt. I følge UNEDSA (den europeiske organisasjonen for brusprodusenter) har ingen land i Europa en så høy andel sukkerfri brus av det totale forbruket som Norge.

Plassering og pris bidrar til økt salg av sukkerfri brus

En av fire får i seg mer sukker enn hva som er anbefalt, og en stor del av overskuddet kommer som regel fra brus og saft med sukker. Derfor er det å bytte til sukkerfri brus et betydelig tiltak om du vil redusere sukkerinntaket ditt. Og den vanen er ikke vond å vende: Bare ved at NorgesGruppen flyttet sukkerfri brus til en bedre plassering i butikkhyllene førte det til at salget økte på bekostning av sukkerholdig brus. I tillegg gjorde KIWI den sukkerfrie brusen billigere enn brus med sukker. Salget av andel sukkerfrie brus i NorgesGruppens kjeder økte fra 58,8 til 62,3 % i 2021.

Våre Groveste-serien ble nominert til Helse- og omsorgsdepartementet for sitt arbeid med sunnere kosthold i fjor.

Grovere brød er sunnere brød

NorgesGruppen har jobbet systematisk med å øke grovhetsgraden, øke andelen grove brød og redusere saltinnholdet i brødene. Gjort over tid og med små, gradvise endringer, så har dette bidratt til at brødene kundene spiser i snitt er blitt både grovere og sunnere, uten at vi forbrukere nødvendigvis har merket det. Andelen grove og ekstra grove brød nærmer seg nå 70 prosent, og den gjennomsnittlige grovhetsgraden på alle ferske brødene har økt fra 45, 5 prosent i 2014 til 54, 8 prosent i 2021.

NorgesGruppens eget bakeri Bakehuset har jobbet systematisk med å fornye brødhyllene med grovere utvalg for å friste forbrukere til å velge sunt. Våre Groveste er en nøkkelhullmerket brødserie med mer enn 80 prosent grovhet og høyt innhold av fiber. Funkygine Fiberbrød er et saftig brød som er naturlig rikt på kostfiber og med et høyt proteininnhold og en grovhetsgrad på 93 prosent. Begge er gode eksempler på utviklingen i retning av grovere produkter. Når det gjelder reduksjon av salt, så er jobben Bakehuset har gjort med Norsk Fjellbrød et godt eksempel. Det er et av Norges mest solgte brød, og her – som i flere av de andre brødtypene fra Bakehuset – er saltinnholdet redusert fra 1,2 g per 100 g i 2014, til 0,9 g per 100 g i 2021. Når vi vet hvor mye brød for eksempel barn spiser i løpet av en dag, så har en slik reduksjon en stor betydning for det totale saltkonsumet.

Tips: sjekk alltid saltinnholdet på brødet du kjøper. Det bør ligge på under 1 gram per 100 gram. 

I tillegg til kostholdsinnsikten, viser Trumf-appen klimaavtrykket til matvarene du handler.

Vit mer, velg bedre

Trumf lanserte i fjor et digitalt verktøy som hjelper deg til å ta sunnere og grønnere valg i matbutikken. Målet er å gi deg som kunde best mulig innsikt i egne matkjøp, slik at du selv kan bestemme om du ønsker å bruke denne kunnskapen til å endre kostholdsvaner basert på Helsedirektoratets råd og anbefalinger. Nær 87 prosent av brukerne som har vurdert kostholdsinnsikten, har gitt løsningen tommel opp.

Last ned Trumf-appen på trumf.no og få innsikt i dine kostholdsvaner!

Spiser du kjøttdeig uten salt istedenfor kjøttdeig med salt, kan du redusere saltinntaket med om lag 15 prosent.

Sunnere kjøttdeig uten tilsatt salt

Et av de mest effektive tiltakene for å bedre folkehelsen er å redusere saltinntaket, og ved å kutte tilsatt salt i kjøttdeig, karbonadedeig og kyllingdeig har NorgesGruppen siden 2014 fjernet nærmere 900 tonn salt fra det norske kostholdet. Dette er et viktig bidrag fordi kostholds- og forbrukerundersøkelser fra 2021–2022 slo fast at kjøttprodukter bidro med cirka 25 % av det totale saltinntaket i befolkningen.

Tiltaket innebærer at hver enkelt kan redusere sitt daglige inntak med 15 prosent de dagene man velger kjøttdeig uten salt istedenfor med salt. Menn får i snitt i seg 10 gram salt per dag (litt lavere andel hos kvinner) ifølge tall fra Helsedirektoratet. Det er over dobbelt så mye som anbefalt mengde. Et for høyt saltinntak kan føre til høyt blodtrykk, som belaster hjertet og blodårene.

Et annet godt eksempel er mindre salt i pølser, der de største leverandørene til NorgesGruppens butikker har redusert saltinnholdet med rundt 30 % siden 2014.

Vil du vite mer om hvordan NorgesGruppen jobber for å bidra til en bedre folkehelse?

NorgesGruppen ønsker å gjøre det lett å ta sunne valg for de godt over én million nordmenn som hver dag besøker våre butikker. Vi jobber for å selge stadig mer frukt, grønt, fisk, sjømat og grove kornprodukter, og samtidig redusere salt, sukker og mettet fett i vårt produktsortiment. 

Les mer her

Et dytt i sunnere og grønnere retning

Vil du vite mer?

Les mer på Norsk Tidsskrift for Ernæring

Illustrasjon: Øivind Hovland
Foto: Caroline Roka, Gry Traaen, MENY, KIWI/Bakehuset, Getty Images
Film: Getty Images