Med et solid rotfeste i fortiden vil Maren satse på framtiden

Et levedyktig landbruk er en forutsetning for et levende Norge. For å ha et aktivt landbruk også i framtiden er vi avhengige av at noen vil ta over stafettpinnen til dagens bønder.

Hvem skal produsere maten våre kjøpmenn skal selge de neste tiårene? Hva tenker unge om en framtid i landbruket?

Møt Maren Hauglid. Hun er en av dem som ønsker å satse som bonde i fremtiden.

Maren går sakte gjennom den fullmodne åkeren. Hendene stryker varsomt over kornaksene – det blir ikke et toppår men det blir en grei avling.

Maren Hauglid (19) ser utover jordene, slik slekten har gjort på gården Østre Asak siden rundt 1850.

I det fjerne skimter hun konturen av den urbane tettbebyggelsen. – Dette er det nærmeste jeg kan tenke meg å bo byen, slår Maren fast.

I Marens fotspor rusler faren Jens Kristian (53), som gleder seg over at én dag er det Maren som antakelig skal følge i hans fotspor. Han gjør ingen forsøk å skjule at han er stolt over datteren som bærer på den samme drømmen han hadde; å være heltidsbonde på egen gård.

Bildetekst må skrives her, og settes inn under bildet. — Vakre Asak Østre ligger på Leirsund.

Dagens landbruk er preget av digitalisering og effektivisering. Selvstyrende, høyteknologiske maskiner durer rundt på jordene mens kuer og kalver nyter den milde høstdagen. – Skal du drive effektivt i dag må du også være villig til å investere. Det er dyrt, men det må til, sier Jens Kristian. Maren nikker og er enig, hun vet det vil kreve mye, men gevinsten er en meningsfylt arbeidshverdag.

Det skinner tydelig gjennom at Maren og Jens Kristian er et godt team. Maren jobber så mye hun kan sammen med faren.

Maren: – Det er viktig å lære mest mulig av pappa, og stort sett går det greit, ler hun.

Faren: – Det er fint å få jobbe så tett, slik jeg også gjorde med min far. Men det har hendt at hun har bedt meg om å gå ut av traktoren.

Maren: – Jeg har egentlig ikke odel, men søsteren min har signalisert at hun ikke er interessert i å bli bonde. Derfor satser jeg på at jeg kan få føre gården videre.

«Gården er viktig for meg og jeg ønsker å bli den neste generasjon som driver her. Det ville være trist om gården skulle gå ut av familien.»

Maren Hauglid (19) / student og bonde

Jens Kristian Hauglid er kornbonde på Leirsund. — Kornbonde Jens Kristian Hauglid (53) gleder seg over at én dag er det datter Maren som antakelig skal følge i hans fotspor.

Å være bonde er å velge et annerledes liv.

Maren: – Det var først i tenårene jeg bestemte meg for at jeg ville satse på landbruket, og valgte agronomutdanningen på Tomb videregående skole i Østfold. De tre årene har styrket meg i valget om å bli bonde. Jeg syns det er gøy å jobbe, og en ni til fire-jobb på et kontor passer ikke for meg. Å være bonde på Asak Østre byr på mange oppgaver, her kan jeg jobbe i skogen, drive på jordet og sørge for dyra. Jeg har alltid deltatt i livet på gården, og som liten kunne jeg nok være en prøvelse for bestefaren min da jeg fikk være med i traktoren. Jeg elsket å prøve ut alle knappene og spakene, og det var ikke alltid like morsomt for bestefar.

Faren: – For meg var livet som bonde et selvfølgelig valg. Interessen har alltid vært der. Jeg har vært med faren min siden jeg som to-åring satt på fanget hans når han kjørte traktor. Når jeg sovnet tok han og la meg i jordkanten og plukket meg opp igjen på neste runde, for da hadde jeg våknet. Det er spennende å utvikle gården videre, det sies at hver generasjon alltid skal overlate gården i bedre stand til de som tar over. Jeg syns det også er meningsfylt å produsere mat som folk trenger. Mine foreldre, som fortsatt følger med på det som skjer, drev med eggproduksjon, jordbær, svin og korn. Jeg har valgt å satse på korn og ammekyr – og Maren må stå fritt til å velge hva hun skal satse på når hun overtar.

Datter Maren og far Jens Kristian holder familietradisjonene i hevd. — – Det er viktig å lære mest mulig av pappa, smiler Maren Hauglid til faren.

Det er lange dager og bekymringer for været og økonomien. Likevel satser de på livet som kornbønder.

Maren: – Det er selvfølgelig litt tidlig for meg ennå, men så langt er jeg sikker på at jeg velger riktig. Jeg vet hva jeg går til, jeg kjenner gården – og jeg vet at det ligger nye muligheter foran meg. Det er fint å tenke på at jeg kan føre videre det som mine forfedre har tatt vare på gjennom mange generasjoner.

Faren: – For meg har det vært et godt valg, jeg overtok gården i 2003, og den har vært en fulltidsjobb for meg siden 1993 – i tillegg til lokal snømåking. Det har skjedd store endringer på de årene jeg har drevet, jeg pleier å si at korn- og gjødselsekkene har blitt tyngre, før ble de løftet med håndkraft, nå bruker vi maskiner. Noe av det som ikke har endret seg er at været og økonomien ofte er en utfordring.

«Å leve av landbruk er å følge med på Yr. Det er mange faktorer som bestemmer om det blir et godt eller dårlig år. Hver høst får vi dommen. Har vi gjort riktige valg når det gjelder været?»

Jens Kristian Hauglid / bonde

Maren liker seg godt blant store maskiner. — – En kontorjobb er ikke noe for meg, sier Maren Hauglid som trives godt på skurtreskeren.

En bonde jobber gjerne etter de lange linjene. Hvordan ser livet ut 10 år fram i tid?

Faren: – Om 10 år er jeg 63 år, og da er det på tide å pensjonere seg og la neste generasjon ta over. Jeg er ikke i tvil om at Maren kommer til å bli en dyktig arvtaker. Jeg kommer sikkert til å hjelpe til, men Maren blir sjefen.

Maren: – Jeg ser fram til å ta over, samtidig er jeg glad for at jeg har tid til å være med pappa for å lære alt som en bonde må kunne. Jeg tenker også lenger fram, om 20 år håper jeg å få en bekreftelse på at det var et riktig valg.

Maren og faren om bøndenes rammevilkår.

Maren: – Først og fremst håper jeg at lønnsomheten i landbruket blir bedre. Kornbøndene må få skikkelig betalt for de lange og krevende arbeidsdagene

Faren: – Selv om maskiner har tatt vekk noen av de tyngste løftene er det fortsatt et hardt yrke. Vi gjør en viktig jobb med å produsere mat og ta vare på det viktige kulturlandskapet – og det bør settes pris på.

Far og datter tenker langsiktig og er opptatt av at kommende generasjoner også skal drive korndyrking. — Far Jens Kristian og datter Maren tenker langsiktig. – Gården er viktig for meg og jeg ønsker å bli den neste generasjon som driver her, forteller Maren.

Mange mener at landbruket er en klimaversting. Hvordan skal man best mulig kombinere landbruk og bærekraft?

Maren tenker seg om: – Et bærekraftig landbruk handler om at også framtidige generasjoner skal kunne produsere mat. Det er viktig å ha en helhetlig tilnærming og være åpen for nye muligheter, blant annet å dyrke andre vekster.

Faren føyer til: – Vi pløyer minst mulig for å binde karbon i jorda. Alle dyra fødes her på gården og de fores med egenprodusert gras. Møkka bruker vi til gjødsel. – Det mener vi er bærekraftige bidrag.

Gård med røtter tilbake til 1300-tallet

Asak ligger i Leirsund like utenfor Lillestrøm
Driver totalt 1250 dekar (360 dekar egen jord pluss leiejord)
Har i tillegg 360 dekar skog
Stedet har vært i familiens eie siden 1850, men det sies at gården er fra før 1325
Dyrker høsthvete, høstraps, vinterbygg, vårhvete, bygg og havre samt gras til fôr
Har mellom 90 og 130 ammekyr og drøyt 40 kalvinger i året som avles fram til ammekuer og til kjøttproduksjon

Framtidens landbruk må satse på unge og driftige bønder

Framtiden til norsk landbruk avhenger av nye, unge krefter med relevant kompetanse. Bare 10 prosent av norske bønder er under 40 år og både myndigheter og organisasjoner er enige om at det må satses for å øke rekrutteringen til landbruket.

Fortsatt velger mange unge å ta over gård på odel, i fjor ble det omsatt 9 000 landbrukseiendommer, og 5 580 av disse ble overtatt av ny eier som er i familie med tidligere eier.

Et arbeidsutvalg som ble satt ned av Landbruks- og matdepartementet i 2016 anbefaler at det innføres et kompetansekrav for nye landbrukere tilsvarende agronom- eller gartnerutdanning i videregående skole. Dette vil styrke driften på gården og øke yrkesstoltheten og sikre fortsatt tillit til norsk trygg mat. I tillegg peker landbruksorganisasjonene blant annet på at bonden må få bedre og mer forutsigbare rammevilkår og unge bønder bør tilbys en startpakke som demper risiko og gjør det mulig å investere i driften av gården.

(Kilde: SSB og Norges Bondelag)

«Når jeg tresker, gleder jeg meg over resultatet av jobben vi har gjort.»

Maren Hauglid / student og bonde

Et levedyktig landbruk er forutsetning for et levende Norge. Sammen skal vi gi kundene de beste mulighetene til å velge trygg, god og norsk mat.

NorgesGruppen gir deg en bedre hverdag

Foto og film: Caroline Roka og Getty Images