Den norske osterevolusjonen

Tidligere konsumerte vi nesten bare tre typer norske oster: Den gule, den brune og den gamle. I dag kan du finne mer enn 275 oster fra håndverksysterier i NorgesGruppens butikker!

Slik så ostedisken ut på slutten av 1950-tallet. (Foto: Oslobilder)

Joda, vi hadde også pultost, ridderost, taffelost, nøkkelost og tilsiter, men skulle man imponere på ostebordet måtte osten være fra utlandet. Brie de Paris var svært populær. Det var også Cambozola, en mild, tysk blåmuggost.

Det var vanlig å yste til selvforsyning på gårdene i Norge fram til slutten av 1800-tallet, men da samvirkemeieriene kom gikk gamle norske ostetradisjoner etter hvert i glemmeboken. Hundre og noen år senere skulle det imidlertid endre seg med framvekst av nye, lokale ysterier.

Utviklingen innenfor norsk gårdsost og salget av den startet i Norge i 2001, da politiske endringer førte til bedre vilkår for bøndene og en oppblomstring av norske gårdsysterier.

Her ser vi Solvor Waagen og datteren Kristin i rommet der Kraftkar står lagret i rundt seks måneder, før den er klar til å sendes ut til kundene.

Da Kraftkar satte Norge på ostekartet

I 2016 vant osten Kraftkar fra Tingvollost gull og ble kåret til verdensmester, alle kategorier, i World Cheese Awards. Da hadde den norske blåmuggosten danket ut over 3.000 deltagende oster fra 35 land. Det var «shocking news» at vinneren var norsk, og over natten ble oppmerksomheten om norsk ost vekket verden over. Det at norsk håndverksost nå finnes i ostebutikker i Spania, Italia og Frankrike er fantastisk reklame for norske bønder.

– Om du gjør et googlesøk på Norge og mat før og etter den konkurransen, får du helt forskjellige resultater. Det er veldig hyggelig for Tingvollost, og utrolig viktig for historiefortellingen om Norge, sier Bernt Bucher Johannessen, daglig leder av organisasjonen Hanen, næringsorganisasjon for virksomheter innen bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske. Han husker godt øyeblikket da Kraftkar vant. Da satt han sammen med Gunnar Waagen fra Tingvollost i salen i San Sebastian i Spania. Waagen hadde jobbet hardt i flere uker, og hadde sovnet. Kraftkar ble bedømt som den siste osten. På resultatlisten lå to spanske oster, hvorav én var forventet å vinne.

– Da det over høyttalerne lød: «Then finally we have this Norwegian Blue», og det stod Kraftkar på skjermen, dyttet vi ham i siden; hei, hei – du må våkne!

I løpet av minutter ble oste-Norge snudd opp ned. I San Sebastian vant ikke Kraftkar bare den gjeveste konkurransen om å bli verdens beste ost, men den historiske prisen Champion of champions: Verdens beste ost gjennom konkurransens 29-årige historie.

– Da Kraftkar vant, ble låvedøren slått på vid gap for andre norske oster som nå kunne følge etter i deres fotspor, sier Eivind Haalien, ansvarlig for lokalmat og spesialiteter i NorgesGruppen.

Gangstad gårdsysteri var Norges første første autoriserte gårdsysteri.

Norsk ost er til å regne med

Da det kom enda en norsk vinner i World Cheese Awards i Bergen 2018, understreket det norske osteprodusenters engasjement og fantastiske kvalitet.

– Da Ostegården vant var det med på å bevise at norsk ost ikke er en døgnflue. Det er ikke flaks at norsk ost vinner. Vi er til å regne med, sier Kristin Waagen, ostebonde og medeier i Tingvollost, og sikter til hele den norske ostefamilien.

– Vi er samarbeidspartnere, ikke konkurrenter. Vi trenger mange gardsysterier for å bli mange nok til å fylle en ostedisk, og konkurrere med importosten. Når det er ti ulike norske blåmuggoster å velge blant, da begynner det å bli kult! 

Det å lage håndverksost av internasjonal kvalitet er beinhardt arbeid. Om de inspirerer andre til å satse så er det fantastisk, sier Waagen. – Vi trodde etterspørselen skulle stagnere, men det har den ikke gjort.

Senest i 2021 sikret norske oster to gullmedaljer i World Cheese Awards: Norsk camembert fra Dovre Ysteri og rødkittsosten Granstubben fra Gangstad gårdsysteri på Inderøya.

Målrettet arbeid i et kvart århundre

Ysterier over hele landet er organisert i medlemsorganisasjonen Norsk Gardsost, som feirer 25 årsjubileum nå i 2022. Helt fra stiftelsen i 1997 har organisasjonen stått i bresjen for norsk matkultur og jobbet målrettet for å bedre rammevilkårene for næringen. Organisasjonen representerer over 300 medlemmer. 171 av disse er gårds- og håndverksystere og 27 er økologiske.

Arbeidet har gitt resultater: I dag spiser 2 av 10 nordmenn lokalprodusert ost hver måned, ifølge tall fra Ipsos spisefakta. 

Norsk Gardsost tror fremtiden er lys. – Vi tror flere og flere ønsker å foredle melken de produserer på gården, uttaler organisasjonssekretær Camilla Sæbjørnsen i et intervju med Ren Mat. – Det dukker stadig opp flere ysterier og antall gårdsutsalg har økt betraktelig de siste årene. Forbrukere vil ha kortreist og norskprodusert mat, med god dyrevelferd som basis, sier Sæbjørnsen. 

Norsk ost i verdenstoppen

1. Bufar / Valdresmeieriet

Fastost av helmelk fra kyr på stølsbeite i Valdresfjellet om sommeren. Osten har en fin gul farge og en fyldig rund smak og passer godt på ostebordet eller som snacks, pålegg, i salat eller smeltet til ostesmørbrød og gratinering.

2. Bæråscammen / Strandli Gård

Nordnorsk camembert fra Børgefjell og Strandli Gård. Har en mild smak, klar hvit skorpe og lys ostemasse. Velegnet til ostefatet, på godt brød med søtt tilbehør og tørket frukt.

3. Nidelven blå / Gangstad Gårdsysteri

Prisvinnende, fyldig blåmuggost med fin marmorering fra Trøndelag. Gjør seg på ostefatet, som dessert (prøv med fikenmarmelade), i en saus eller til gratinering. Vinner av supergull (Bergamo, 2019) og gull (Bergen, 2018) i World Cheese Awards.

4. Kraftkar / Tingvollost

Vellagret blåmuggost fra Saghaug gård på Tingvoll, Nordmøre. Kåret til verdens beste ost i World Cheese Awards 2016. Laget av fersk kumelk fra gårdens kyr tilsatt ekstra fløte. Har en kremaktig, litt kornaktig konsistens.

5. Kubbeost / Rueslåtten Ysteri

En norsk chevre fra Hallingdal som fikk bronse i oste-VM i Bergen 2018. En modnet kremost laget på geitemelk som er god som den er, og nydelig om du varmer den litt i ovnen. Server den gjerne varm med litt solbærsirup og noen hasselnøtter vendt i varmt sukker.

6. Solglad / Himmelspannet

Rødkittost fra Hemsedal. Sølvvinner i NM i gardsost og tildelt Spesialitetsmerket. Laget av ku- og geitemelk og har en syrlig og rund smak. Serveres gjerne med aprikosmarmelade eller tørket fiken på ostefatet. Smelter også fint og kan brukes i risotto, pai, toast, saus eller i raclette.

For 20 år siden ...

Lite norsk, mest import.

Fra en ensom Jarlsberg blant importerte franske, italienske, sveitsiske og spanske oster på ostefatet for 20 år siden, kan du i dag fylle det til randen med et mangfold av unike og prisvinnende norske håndverksoster.

Vil du vite mer?

worldchampioncheese.org
tingvollost.no
norskgardsost.no
hanen.no
https://norskgardsost.no
norgesgruppen.no/barekraft/et-levende-norge

NorgesGruppen

Foto og film: Hans Fredrik Asbjørnsen, MENY og Getty Images