Vi investerer i morgendagens handel

 

NorgesGruppen lever av å selge mat. Samtidig tar vi ansvar for å holde prisveksten på mat lavest mulig. Derfor bruker vi 75 prosent av vårt overskudd på effektivisering av butikkene og lagrene våre. Det er viktige bidrag for å ha kontroll på prisveksten.

 

For 50 år siden brukte vi omtrent 30 prosent av inntekten vår på mat og drikke. I dag bruker vi rundt 12-13 prosent.

Dette skyldes i stor grad at inntektene har økt mye de siste tiårene, men samtidig har matvareprisene økt langt mindre enn andre varer og tjenester i samfunnet.

Et bilde som kan illustrere forhandlinger/dialog
Et bilde som kan illustrere forhandlinger/dialog

Hva er grunnen til at mat og drikke har hatt en mye lavere prisvekst enn andre varer og tjenester de siste tiårene?

Forhandlinger bidrar til å holde prisveksten lav

Ofte handler debatten om matvarepriser om marginene for de ulike leddene i verdikjeden for mat. De årlige forhandlingene NorgesGruppen gjennomfører med leverandørene er viktige for å holde matvareprisene nede på kort sikt og bidra til at matvareprisene ikke øker unødvendig.

Men på lang sikt blir ikke maten billigere av kun å fordele marginer mellom dagligvarekjedene og leverandørene.

Alle ledd i verdikjeden har blitt mer effektive
Den viktigste grunnen til at mat har hatt lav prisvekst de siste tiårene, er at alle ledd i verdikjeden for mat har blitt mye mer effektive. De siste 20 årene har det blitt i overkant av 40 prosent færre årsverk i landbruket, samtidig som befolkningen har økt med 20 prosent. Vi produserer altså mer mat, med langt færre årsverk.

Samtidig har dagligvarebransjen blitt mye mer effektiv. Butikkene har blitt større og mer effektive, og distribusjonen av varer fra leverandørene til butikker over hele landet går raskere og mer kostnadseffektivt.

Til sammen har dette ført til at kostnaden per vare har falt dramatisk og gjort at prisveksten har vært betydelig lavere enn den generelle prisveksten i samfunnet.

En handlekurv på 100 kroner for 30 år siden, i 1992, koster i dag omtrent 170 kroner. I utgangspunktet kan dette høres ut som en høy vekst, men samtidig har andre varer og tjenester som kostet en 100-lapp i 1992, økt til nesten 200 kroner nå.

Det betyr at hvis mat og drikke hadde hatt like høy prisvekst som alle andre ting du kjøper, så hadde handlekurven på 170 kroner i stedet kostet 200 kroner. Over et helt år betyr dette at en familie på fire sparer omtrent 20.000 kroner på at matvareprisene har hatt en lavere prisvekst de siste 30 årene.

Vi investerer 75 prosent av overskuddet, for å redusere kostnadene i fremtiden

Bakgrunnen for denne store effektiviseringsgevinsten er investeringer i ny teknologi, oppgradering av butikker og mer effektive løsninger for varehåndtering og -bestilling. Hvert år investerer NorgesGruppen 75 prosent av overskuddet vårt, for at våre butikker, lagre og distribusjonen av varer skal bli mer effektive.

Bildetekst om NGs investeringer
Bildetekst om NGs investeringer

Men skal en bedrift ha mulighet til å investere, så må den gå med overskudd.

På tross av at dagligvare har lavere lønnsomhet enn mange andre bransjer, så har noen politikere stilt spørsmål om vi kan gå med underskudd, for å redusere matvareprisene. Hvorfor er det ikke så enkelt?

For det første, så hadde det ikke hjulpet så mye. Du hadde spart to-tre kroner på en 100-lapp. Det er så lite at de fleste ikke hadde merket forskjell.
Det hadde imidlertid skapt en rekke andre negative effekter, fordi vi ikke hadde mulighet til å gjøre de investeringene som bidrar til at maten har blitt billigere, sammenlignet med andre varer, de siste 30 årene.
 

Over ser du utviklingen i matvareprisene de siste 30 årene, sammenlignet med den generelle prisveksten i samfunnet.
Over ser du utviklingen i matvareprisene de siste 30 årene, sammenlignet med den generelle prisveksten i samfunnet.

Nye effektive lagre bidrar til å holde prisveksten lav

Et eksempel på en slik investeringer vårt nye helautomatiserte lager i Sande i Vestfold, ASKO Oslofjord. Dette er en stor investering, som krever mye kapital, men som legger til rette for en effektiv vareflyt og store gevinster i mange år fremover. Det vil gjøre at kostnaden per vare vil falle og bidra til at varene kommer raskere inn i butikkhyllene. Det igjen bidrar til at ferskvarene du skal kjøpe får bedre holdbarhet og færre varer vil måtte kastes på grunn av dårlig holdbarhet.

Slike investeringer er derimot ikke mulig, hvis vi går med underskudd. De to kronene vi sitter igjen med når du handler for en 100-lapp i våre butikker, bidrar dermed til at vi kan gjøre investeringer i mer effektive løsninger, som igjen bidrar til at matvareprisene kan holdes lave også i fremtiden.

Dersom prisene på mat og drikke hadde økt like mye som den generelle prisveksten i samfunnet, så hadde matvareprisene vært 14 prosent høyere. Det innebærer at effektiviseringen av matproduksjonen og dagligvarebransjen de siste 30 årene har gitt forbrukerne en gevinst som i år tilsvarer nesten 30 milliarder kroner.

Så selv om matvareprisene økte svært mye i 2022, så har mat og drikke blitt billigere de siste 30 årene, sammenlignet med andre varer og tjenester i samfunnet.

Så selv om matvareprisene økte svært mye i 2022, så har mat og drikke blitt billigere de siste 30 årene, sammenlignet med andre varer og tjenester i samfunnet.

Dette er noen eksempler på NorgesGruppens langsiktige investeringer som kommer kundene våre til gode:

Digitalisering av handleopplevelsen

Vi investerer i digital teknologi som vil gjøre handelen raskere og enklere for kundene. Det innebærer alt fra forslag til handlelister, løsninger for enklere parkering, elektroniske kvitteringer, nye betalingsløsninger og selvbetjente kasseløsninger.

Fibernett i distriktene

I samarbeid med Telenor har vi bidratt til fiberutbygging i distrikts-Norge, som indirekte gir kundene enklere tilgang til distriktsbutikkenes tilleggstjenester som kan dekke alt fra apotek, mini-vinmonopol, småskalaproduksjon og turisme.

Effektivt logistikksystem

NG FLYT er vårt automatiske varebestillingssystem som strømlinjeformer innkjøp slik at butikkene gjør riktigst mulig varebestillinger. Dermed blir det mindre tomt i hyllene og mer fornøyde kunder.                                

Utfasing av gamle frys- og kjøleanlegg i butikk

For å eliminere utslipp av hydrofluorkarboner (HFK) i kjøle- og fryseanlegg og varmepumper, har vi siden 2021 jobbet langsiktig med å erstatte gamle anlegg og i erstatte med alternativer basert på grønn teknologi.

Siden 2019 har vi redusert utslippene av HFK med 89 %.

Nytt lager i Østfold

Høsten 2022 åpnet vi også signalbygget ASKO Oslofjord som sikrer en effektiv og miljøvennlig logistikk. Så langt det lar seg gjøre, skal alle varer transporteres, behandles og plukkes av roboter.

Mer bærekraftig kaffeproduksjon

I 2021 åpnet vi det miljøvennlige kaffebrenneriet i Vestby, som er endestasjon for verdikjeden som også ivaretar anstendige arbeidsforhold og miljøhensyn i den globale kaffeproduksjonen.

Elektriske ferger over Oslofjorden

Høsten 2022 ankom verdens første batterielektriske og ubemannede ferger Norge som skal frakte varer mellom våre lagre på hver side av Oslofjorden. Flaggskipene erstatter 6.000 trailerlass gjennom Oslofjordtunellen og reduserer vårt klimaavtrykk.

Lastebiler på fornybart drivstoff

I 2009 var vi som første i verden på veien med lastebil drevet på bioetanol. Vi har siden den gang jobbet systematisk med å erstatte fossilt drivstoff med fornybart – enten det er elektrisitet,  hydrogen eller biogass fra bærekraftige kilder. I 2023 ruller nærmere 150 av våre lastebiler på fornybart drivstoff over hele landet.

Solceller på alle tak

Som første i bransjen satset vi på solenergi som fornybar energi i stor skala. Vi har installert solceller på lagerbygg over hele Norge som dekker rundt 20 % av vårt rene energibehov.

Avslutning

Alle ledd i verdikjeden har blitt mer effektive
Den viktigste grunnen til at mat har hatt lav prisvekst de siste tiårene, er at alle ledd i verdikjeden for mat har blitt mye mer effektive. De siste 20 årene har det blitt i overkant av 40 prosent færre årsverk i landbruket, samtidig som befolkningen har økt med 20 prosent. Vi produserer altså mer mat, med langt færre årsverk.

Samtidig har dagligvarebransjen blitt mye mer effektiv. Butikkene har blitt større og mer effektive, og distribusjonen av varer fra leverandørene til butikker over hele landet går raskere og mer kostnadseffektivt.

Til sammen har dette ført til at kostnaden per vare har falt dramatisk og gjort at prisveksten har vært betydelig lavere enn den generelle prisveksten i samfunnet.

En handlekurv på 100 kroner for 30 år siden, i 1992, koster i dag omtrent 170 kroner. I utgangspunktet kan dette høres ut som en høy vekst, men samtidig har andre varer og tjenester som kostet en 100-lapp i 1992, økt til nesten 200 kroner nå.

Det betyr at hvis mat og drikke hadde hatt like høy prisvekst som alle andre ting du kjøper, så hadde handlekurven på 170 kroner i stedet kostet 200 kroner. Over et helt år betyr dette at en familie på fire sparer omtrent 20.000 kroner på at matvareprisene har hatt en lavere prisvekst de siste 30 årene.

«I dette tiåret vil det være avgjørende at verdikjeden for mat samarbeider om gode bærekraftsprosjekter og lavutslippsløsninger. NorgesGruppen skal være en pådriver her.»

Signe Bunkholt Sæter / Bærekraftsdirektør, NorgesGruppen

 

Bildetekst inn her
Bildetekst inn her

Det viktige målet: NG skal være klimanøytral innen 2030
En målrettet støttespiller for landbruket er Grofondet, som er med og finansierer prosjekter som driver det grønne skiftet. Prosjektene gir viktige bidrag til å øke omsetningsverdien og forbruket av norske bær, frukter, grønnsaker og poteter.

Torbjørn Billing, daglig leder i Grofondet, forteller at fondet ønsker å spre prosjektene i hele verdikjeden, fra produksjon til lager og logistikk for å sikre at alle ledd kan samvirke i størst mulig grad.  

Klima og miljø er et hovedsatsingsområde
– Det er viktig for fondet å støtte prosjekter som bidrar til konkrete løsninger på utfordringer som aktørene i verdikjedene møter nå. Norsk frukt og grønt står overfor store utfordringer, ikke minst når det gjelder klimaendringer og tilgang på arbeidskraft. Heldigvis har vi vind i seilene, forbrukerne vil ha norsk frukt og grønt og dette er et mulighetsrom vi vil utnytte. Vår ambisjon er å bruke ressursene mest mulig sirkulært – dette vil videreutvikle en robust næring som ligger i front av det grønne skiftet, sier Torbjørn Billing. 

Dette skal vi gjøre – og dette har vi fått til:

Alternativt; omfang og dybde avklares med NG
En målrettet støttespiller for landbruket er Grofondet, som er med og finansierer prosjekter som driver det grønne skiftet. Prosjektene gir viktige bidrag til å øke omsetningsverdien og forbruket av norske bær, frukter, grønnsaker og poteter.

Torbjørn Billing, daglig leder i Grofondet, forteller at fondet ønsker å spre prosjektene i hele verdikjeden, fra produksjon til lager og logistikk for å sikre at alle ledd kan samvirke i størst mulig grad.  
– Det er viktig for fondet å støtte prosjekter som bidrar til konkrete løsninger på utfordringer som aktørene i verdikjedene møter nå. Norsk frukt og grønt står overfor store utfordringer, ikke minst når det gjelder klimaendringer og tilgang på arbeidskraft. Heldigvis har vi vind i seilene, forbrukerne vil ha norsk frukt og grønt og dette er et mulighetsrom vi vil utnytte. Vår ambisjon er å bruke ressursene mest mulig sirkulært – dette vil videreutvikle en robust næring som ligger i front av det grønne skiftet, sier Torbjørn Billing. 

Bærekraftige løsninger for bærekraftig forretning

NorgesGruppen investerer bredt i energismarte løsninger.  Dette er noen av de innovative ideene som er omsatt til bærekraftig forretning.

Klimavennlig kaffekos

Det nye kaffebrenneriet i Vestby; reduserer klimagassutslipp 85 prosent; ref side 61 i årsrapporten 2020

Blant resultatene vi er mest fornøyde med innen miljø, er 38 prosent kutt i matsvinn fra 2015, 83 prosent reduksjon av HFK-utslipp fra 2010 og 26 prosent forbedring av energieffektiviteten siden 2010. Det gjenstår likevel mye arbeid, spesielt knyttet til ­utfasingen av fossilt drivstoff. De siste årene har vi i hovedsak konsentrert innsatsen vår innen utslippsreduksjon til å handle om våre egne virksomheter. Det skal vi fortsette med, men den nye strategien omfatter i tillegg et mål om å redusere klima­avtrykket av produktene vi selger tilsvarende 60 000 tonn CO2. Det neste tiåret blir samarbeid gjennom hele ­verdikjeden for mat viktig for å ­akselerere det grønne skiftet. 
 

XX%
tekst til tallet

Klimavennlig kaffekos

Det nye kaffebrenneriet i Vestby; reduserer klimagassutslipp 85 prosent; ref side 61 i årsrapporten 2020

Blant resultatene vi er mest fornøyde med innen miljø, er 38 prosent kutt i matsvinn fra 2015, 83 prosent reduksjon av HFK-utslipp fra 2010 og 26 prosent forbedring av energieffektiviteten siden 2010. Det gjenstår likevel mye arbeid, spesielt knyttet til ­utfasingen av fossilt drivstoff. De siste årene har vi i hovedsak konsentrert innsatsen vår innen utslippsreduksjon til å handle om våre egne virksomheter. Det skal vi fortsette med, men den nye strategien omfatter i tillegg et mål om å redusere klima­avtrykket av produktene vi selger tilsvarende 60 000 tonn CO2. Det neste tiåret blir samarbeid gjennom hele ­verdikjeden for mat viktig for å ­akselerere det grønne skiftet. 
 

XX%
tekst til tallet

Førerløs el-ferge erstatter 16 trailere

Bygging av to elektriske ferger som skal frakte varer over Oslofjorden

Må beskrive hvilke investeringer som er gjort. Vi retter innsatsen i bærekrafts­arbeidet mot de tre områdene Miljø, Helse og Mennesker. Bak titlene ligger mål om å bli klimanøytral innen 2030, bidra til bedre folkehelse, utvikle bærekraftige produkter og verdikjeder samt skape gode arbeidsplasser preget av mangfold, inkludering og mulig­heter for alle. 

Blant resultatene vi er mest fornøyde med innen miljø, er 38 prosent kutt i matsvinn fra 2015, 83 prosent reduksjon av HFK-utslipp fra 2010 og 26 prosent forbedring av energieffektiviteten siden 2010. Det gjenstår likevel mye arbeid, spesielt knyttet til ­utfasingen av fossilt drivstoff. De siste årene har vi i hovedsak konsentrert innsatsen vår innen utslippsreduksjon til å handle.

XX%
tekst til tallet

Gir lån til grønn innovasjon

NorgesGruppen etablerte i januar 2019 et Grønt Rammeverk for utstedelse av grønne obligasjonslån for finansiering til prosjekter som tilfredsstiller kravene i det grønne rammeverket.

Det grønne rammeverket følger Green Bond Principles, og rammeverket fikk de beste graderingene Dark Green og Governance assessement Excellent av det uavhengige klimaforskningssenteret CICERO.

Torbjørn Billing, daglig leder i Grofondet, forteller at fondet ønsker å spre prosjektene i hele verdikjeden, fra produksjon til lager og logistikk for å sikre at alle ledd kan samvirke i størst mulig grad.  

– Det er viktig for fondet å støtte prosjekter som bidrar til konkrete løsninger på utfordringer som aktørene i verdikjedene møter nå. Norsk frukt og grønt står overfor store utfordringer, ikke minst når det gjelder klimaendringer og tilgang på arbeidskraft. Heldigvis har vi vind i seilene, forbrukerne vil ha norsk frukt og grønt og dette er et mulighetsrom vi vil utnytte. Vår ambisjon er å bruke ressursene mest mulig sirkulært – dette vil videreutvikle en robust næring som ligger i front av det grønne skiftet, sier Torbjørn Billing. 

Avsluttende tekst om Norgesgruppen og grønne investeringer som er business.

Les mer om NorgesGruppens grønne investeringer

Vi investerer i morgendagens handel

 

NorgesGruppen lever av å selge mat. Samtidig tar vi ansvar for å holde prisveksten på mat lavest mulig. Derfor bruker vi 75 prosent av vårt overskudd på effektivisering av butikkene og lagrene våre. Det er viktige bidrag for å ha kontroll på prisveksten.

For 50 år siden brukte vi omtrent 30 prosent av inntekten vår på mat og drikke. I dag bruker vi rundt 12-13 prosent. Dette skyldes i stor grad at inntektene har økt mye de siste tiårene, men samtidig har matvareprisene økt langt mindre enn andre varer og tjenester i samfunnet.

Vi investerer i morgendagens handel

 

NorgesGruppen lever av å selge mat. Samtidig tar vi ansvar for å holde prisveksten på mat lavest mulig. Derfor bruker vi 75 prosent av vårt overskudd på effektivisering av butikkene og lagrene våre. Det er viktige bidrag for å ha kontroll på prisveksten.