Det finnes en fisk for alle

Å leve sunnere blir stadig enklere

Hvorfor velger vi ikke fisk oftere til middag? Fisk er både sunt og godt. Syns du det er vanskelig å tilberede den? Vit at det finnes et fiskealternativ for alle, enten fisken kommer rett fra havet eller allerede er klargjort til å seile rett i stekepanna.

Bildetekst om stedet og fisk

– Fisken lukter hav, det skinner i skinnet og den hopper nesten i disken, sier Ingvill Moen Sporsheim, ferskvaresjef på MENY Fosnavåg mens hun ordner fiskedisken der dagens fangst ligger på rekke og rad, dandert med tips om tilberedningsmetoder og tilbehør. – Når vi viser frem hele måltidet, med forslag til tilbehør, da går det fort hundre kilo fisk.

Fosnavåg er en liten kystperle bare en kort båttur fra Stadthavet, og her ligger MENY-butikken fint til med utsikt mot havet og Rundefjellet. Butikken er én av få som er godkjent som fiskemottak og kan handle rett fra sjarken, som legger til ved brygga utenfor. Rett og slett kortreist sunnhet.

Fra vekst til stagnasjon
I hundrevis – for ikke å si tusenvis – av år har fisk og sjømat vært en viktig næringskilde for oss her oppe i nord. Men fakta er at vi kun spiser fisk og sjømat til middag 1,4 ganger i uka – mens vi for alle sunne tings skyld burde hatt sjømat på bordet to-tre ganger.

– De tre viktigste hindrene for å øke bruk av fisk er at kundene syns det er dyrt, de syns det er krevende å tilberede og noen syns ikke fisk smaker godt. Alt dette kan vi gjøre noe med, men det krever alt fra bedre rammebetingelser til satsing på bearbeidede produkter som faller i smak hos flere.  

Camille Moe, kategoridirektør for fersk sjømat, NorgesGruppen.

Bildetekst om stedet og fisk

Camilla Moe har jobbet med fisk i hele sitt yrkesaktive liv, og som kategorisjef for fersk sjømat i NorgesGruppen er hun en ivrig ambassadør for at vi skal spise mer fisk og sjømat. Godt plassert midt i dagligvarebransjen ser hun tydelig at sjøens gleder i for liten grad settes på spisebordet.

– Forbruket av fisk og sjømat har holdt seg stabilt de siste fem-seks årene, mens vi opplevde en sterk vekst i fiskekonsum fra 2011 til 2018. Veksten skyldtes i stor grad lanseringen av flere bearbeidede varianter av fisk og sjømat, som for eksempel lakseporsjoner, fiskeburgere, fiskekaker og panerte produkter. Fra å måtte kjøpe hele stykker i fiskedisken opplevde kundene at fisk ble enklere å tilberede – og at prisen var akseptabel. Men likevel spiser vi fortsatt ikke nok fisk.

Fisk er enkelt. – Det trenger ikke å være så avansert. Bildetekst må skrives.
Fisk er enkelt. – Det trenger ikke å være så avansert. Bildetekst må skrives.

Fra hverdagsmat til begrenset luksusressurs
Det er et nasjonalt mål at vi skal spise mer fisk. De norske kostholdsrådene argumenterer for at fisk bør stå på bordet to-tre ganger i uken, som er en dobling av dagens konsum. Høye priser er en stadig større utfordring, og fersk fisk er i manges øyne i ferd med å bli en luksusvare. – Prisøkningen er et resultat av flere faktorer. En av de viktigste er at vi har mistet forutsigbarheten til å planlegge for langsiktig produksjon og prissetting. Reduserte fiskekvoter, økt grunnrenteskatt og begrensede rammer for vekst i oppdrettsbransjen, kombinert med at over 90 prosent av vår sjømat eksporteres, gjør at det er mer utfordrende, særlig for produsent og detaljist. Alle er avventende, og risikoen er stor i deler av verdikjeden, sier Camilla Moe, som understreker: – Når myndighetene og bransjen virkelig mener at vi skal spise mer fisk bør det være mulig å få det til å skje, men da må rammebetingelsene endres. Ett eksempel på hva som virker er Kiwis kampanje med momskutt på fisk, hvor fiskesalget økte med 42 prosent i kampanjeperioden som varte i på seks uker.

Bildetekst må skrives
Bildetekst må skrives

– NorgesGruppen er en stor aktør i bransjen, og hver dag er én av fire nordmenn innom en av våre butikker. Det gir oss rom til å inspirere og motivere kundene. I tillegg til dette samarbeider vi aktivt for å oppfylle intensjonsavtalen som er inngått mellom helsemyndighetene og matvarebransjen, hvor økt inntak av fisk og sjømat er ett av målene. Men vi har fortsatt en stor jobb foran oss – kun 2,7 prosent av dagens handlekurver består av fisk og sjømat.

Forutsigbare rammebetingelser er viktig, hva mer kan myndighetene gjøre?

– Det må legges mer til rette for at barn og unge får et godt forhold til fisk og sjømat. En viktig arena her er barnehagene, hvor det bør bli et krav om at fisk skal være en del av mattilbudet så tidlig som mulig.

Fisk er enkelt. – Det trenger ikke å være så avansert. Bildetekst må skrives.
Fisk er enkelt. – Det trenger ikke å være så avansert. Bildetekst må skrives.

De effektive grepene

NorgesGruppen jobber for et at nordmenn skal spise sunnere. Hva gjør dere for å øke fiskegleden?

– Vi ser at bearbeidede produkter gjør valget enklere for kundene, og selv om fisken blir dyrere er det mulig å tilby gode og rimeligere alternativer gjennom produkter som er enkle å tilberede. Salget av fiskekaker og fiskeburgere øker, hvor forbrukerne også i stor grad kan velge hvor mye fisk produktet skal inneholde. Samtidig tilbyr vi alternativer til rødfisk og torsk. Sei og steinbit er nydelig fisk som kan brukes i mange forskjellige retter.

­­– Kjedene våre er også offensive og nytenkende i innsatsen for å øke sjømatsalget. Meny har innført fast fisketirsdag med 30 prosent priskutt på fersk fisk. Det øker salget i alle kundegrupper, særlig blant de eldre. Men stadig flere kunder under 30 år velger også fisk til middag på tirsdager. Fredag har tradisjonelt vært den store dagen for å handle fisk, men tirsdag er blitt en sterk nummer to-handledag. Menys satsing på «Ukens middag» er også populært. Her presenteres komplette oppskrifter på to middager – hvor den ene er et fiskealternativ. Når kundene velger fisk ser vi også at de også tar med seg de fleste andre ingrediensene, som forteller oss  at de blir inspirert til å bruke oppskriften.

Spar-kjeden har også jevnlige kampanjer med 40 prosent priskutt på bearbeidede og frosne fiskeprodukter, og pristilbud gir økt salg og sunnere middagsalternativer, forteller Camilla Moe, som understreker at hun er stolt over å jobbe med sjømat, som alltid er et riktig valg.

 

Fra hverdagskost til rådyr råvare

Langs norskekysten og havstroka utenfor er det et mylder av fisk og sjømat. Likevel stiger prisene og mange velger bort sjøens fristelser på grunn av pris. Hvorfor blir det slik?

Matvareprisene har det siste året steget vesentlig, og fisk er en av de råvarene som øker mest. Selv om vi har «fiskefatet» rett utenfor naustet blir det nok en gang varslet prisøkning. Fisk har tradisjonelt vært en del av vår hverdagskost, men nå velger stadig flere å kutte ned på antall fiskemiddager. Hvorfor har det blitt slik?

95 prosent av all norsk sjømat eksporteres til utlandet, og dette påvirker de norske prisene. Vårt hjemmemarked merker økt internasjonal etterspørsel etter våre lokale delikatesser. Dette presser prisene opp, og sjømatanalytikere sier eksportprisen nå ligger 30 prosent høyere enn på samme tid i fjor samtidig som de frykter at prisen på fisk og sjømat de neste to årene kan slå alle rekorder.

Halvering av torskekvotene
En faktor som slår kraftig ut på prisen er de reduserte fiskekvotene. Torskekvoten er blitt gradvis redusert siden 2013, men de store kuttene vil komme i tiden framover. I år er torskekvoten 300 000 tonn, men det er ikke usannsynlig at kvoten vil være redusert til 200 000 tonn i 2025. Det vil bety en halvering sammenlignet med 2021. Laksekvotene er også redusert.

Andre faktorer som påvirker prisen er svak norsk krone pluss økte drivstoff- og transportutgifter både på sjø og land.

Barn spiser snacks og godteri oftere enn fisk

Norske barn og ungdommer spiser altfor lite fisk. Norsk sjømatråd har gjennomført en undersøkelse blant de unge, og dette er de Omega 3-fattige fakta:

35 prosent av norske barn og unge spiser fisk sjeldnere enn én gang i uka, mens de spiser snacks og godteri flere ganger ukentlig.

Det er overraskende at de unge i Nord-Norge spiser minst fisk, 54 prosent sier fisk er på middagsbordet én til to ganger i uka. Tilsvarende tall for Oslo er 68 prosent, landsgjennomsnittet er 57 prosent. Likevel skiller nord-norske barn og unge seg ut ved at det er fem prosent som sier de spiser fisk til middag hver dag, mens gjennomsnittet i Norge er to prosent.

Godfisk.no mener at å bruke fisk og sjømat i spesielle retter, for eksempel pasta med laks og pesto, torskeburger eller rød curry med laks, vil trigge barn og unge til å spise mer sunt. Som alltid er det også viktig at foresatte går foran som et godt kostholdsforbilde. Da kan det også være greit å vite at en undersøkelse gjennomført for Kiwi viser at barnas favoritter er fiskegrateng og fiskepinner eller panert fisk, bare to av 100 barn foretrekker kokt fisk.

Fisk er enkelt. – Det trenger ikke å være så avansert. Bildetekst må skrives.
Fisk er enkelt. – Det trenger ikke å være så avansert. Bildetekst må skrives.

Fisk er sunt – uka rundt

Helsedirektoratets kostholdsråd gir klare føringer for økt inntak av fisk. Hver uke bør vi spise 300-400 gram ren fisk, og 200 gram bør være fet fisk som ørret, laks, makrell eller sild. Én middagsporsjon regnes som 150-200 gram.

Fisk som pålegg er sunt, og én påleggsporsjon regnes som 25 gram. Det betyr at seks påleggsporsjoner tilsvarer én middagsporsjon. Spiser du en grov skive med makrell i tomat sammen med et glass melk og en frukt får du faktisk i deg alle de viktigste næringsstoffene.

Kostholdsrådene skal fornyes i løpet av kort tid, og 400 nordiske eksperter er engasjert i å saumfare internasjonale kostholdsstudier. Fisk vil fortsatt stå høyt på listen, mens det nye er at bærekraft også skal regnes inn. Det handler ikke lenger bare om å bedre egen helse, men også hvordan vi kan spise for å bidra til en sunnere planet. Alt fra dyrking, produksjon og foredling til frakt, forbruk og matsvinn skal regnes inn.  

Dette kan du ta for god fisk!

  • Undersøkelser viser at de som spiser to fiskemåltider eller mer i uken, har 29 % mindre sjanse for å dø av hjerteinfarkt sammenlignet med de som ikke spiser fisk. Fet fisk som laks, ørret, sild, makrell, og kveite har et høyt innhold av marine omega-3-fettsyrer som gjør blodårene mer elastiske, beskytter mot blodpropp og stabiliserer hjerterytmen.
  • Mager fisk, som torsk, sei og lyr, er rik på jod. Jod er helt nødvendig for at skjoldbruskkjertelen skal kunne produsere hormonene som regulerer stoffskiftet ditt. På folkemunne kalles det ofte «forbrenningen». Mange ungdommer, spesielt jenter, og kvinner har for lavt jodinntak. Spis mager fisk jevnlig og magre meieriprodukter daglig, så sikrer du inntaket.
  • De langkjedede omega-3 fettsyrene, EPA og DHA som kun finnes i fisk og annen sjømat er viktig for hjernens funksjon siden store deler av hjernen er bygget opp av nettopp disse sunne fettsyrene. Studier har vist at barn av mødre som spiste fisk under graviditeten og mens barnet ble ammet har statistisk høyere IQ.
     
  • Sjømat er en av de få gode kildene vi har til selen i kostholdet. Selen spiller en viktig rolle i kroppens immunforsvar, for menns sædkvalitet og høyt innhold av selen i kosten kan beskytte mot utvikling av prostatakreft.
  • Fisk er mye mer enn omega-3-fettsyrer. Det er også en ypperlig kilde til vitamin D og mineralene selen og jod som kostholdsundersøkelser har vist at mange nordmenn får bekymringsfullt lite av.

Kilde: KIWI.no

SLUTT

Fisk og sjømat svømmer i motstrøm

Må dra sammen for å få fisken opp på bordet

Beinfri laksefilet med sprøstekt skinn som knaser høylytt ved hver munnfull. Torsk som flaker seg perfekt i gastronomisk harmoni med ertepuré og sprøstekt bacon. Reker spisset med en dæsj sitron. Seibiff omfavnet av gyldenstekt løk. Fiskekaker som er så fristende at de er lov å spise rett fra hånda. Et hav av sunne, smakfulle og sanselige råvarer. Hvorfor nyter vi ikke sjøens fristelser oftere?

Bildetekst om stedet og fisk

I hundrevis – for ikke å si tusenvis – av år har fisk og sjømat vært en viktig næringskilde for oss her oppe i nord. Men fakta er at vi kun spiser fisk og sjømat til middag kun 1,4 ganger i uka – mens vi for alle sunne tings skyld burde hatt sjømat på bordet to-tre ganger hver uke.

– De tre viktigste hindrene for å øke bruk av fisk er at kundene syns det er dyrt, de syns det er krevende å tilberede og noen syns ikke fisk smaker godt. Alt dette kan vi gjøre noe med, men det krever alt fra bedre rammebetingelser til satsing på bearbeidede produkter som faller i smak hos flere.  

Camilla Moe har jobbet med fisk i hele sitt yrkesaktive liv, og som kategorisjef for fersk sjømat i NorgesGruppen er hun en ivrig ambassadør for at vi skal spise mer fisk og sjømat. Godt plassert midt i dagligvarebransjen ser hun tydelig at sjøens gleder i for liten grad settes på spisebordet.

– Forbruket av fisk og sjømat har holdt seg stabilt de siste fem-seks årene, mens vi opplevde en sterk vekst i fiskekonsum fra 2011 til 2018. Veksten skyldtes i stor grad lanseringen av flere bearbeidede varianter av fisk og sjømat, som for eksempel lakseporsjoner, fiskeburgere, fiskekaker og panerte produkter. Fra å måtte kjøpe hele stykker i fiskedisken opplevde kundene at fisk ble enklere å tilberede – og at prisen var akseptabel. Men likevel spiser vi fortsatt ikke nok fisk.

Fisk er enkelt. – Det trenger ikke å være så avansert. Bildetekst må skrives.
Fisk er enkelt. – Det trenger ikke å være så avansert. Bildetekst må skrives.

Fra hverdagsmat til begrenset luksusressurs
Det er et nasjonalt mål at vi skal spise mer fisk. De norske kostholdsrådene argumenterer for at fisk bør stå på bordet to-tre ganger i uken, som er en dobling av dagens konsum. Høye priser er en stadig større utfordring, og fersk fisk er i manges øyne i ferd med å bli en luksusvare. – Prisøkningen er et resultat av flere faktorer. En av de viktigste er at vi har mistet forutsigbarheten til å planlegge for langsiktig produksjon og prissetting. Reduserte fiskekvoter, økt grunnrenteskatt og begrensede rammer for vekst i oppdrettsbransjen, kombinert med at over 90 prosent av vår sjømat eksporteres, gjør at det er mer utfordrende, særlig for produsent og detaljist. Alle er avventende, og risikoen er stor i deler av verdikjeden, sier Camilla Moe, som understreker: – Når myndighetene og bransjen virkelig mener at vi skal spise mer fisk bør det være mulig å få det til å skje, men da må rammebetingelsene endres. Ett eksempel på hva som virker er Kiwis kampanje med momskutt på fisk, hvor fiskesalget økte med 42 prosent i kampanjeperioden som varte i på seks uker.

Påstand 1:

Fisk i butikk er ikke fersk!
Jo, det er den!

Det er lagt mye ressurser i å utvikle en effektiv verdikjede hvor fisken holder optimal temperatur (0–2 grader), det er minst mulig håndtering av fisken og den kommer raskest mulig til butikk. Med en slik behandling har et torskeprodukt en total holdbarhet på omtrent 10 dager, og en laks opptil 15 dager. Ifølge norsk regelverk anses fisken fersk så lenge den ikke har gjennomgått annen behandling enn kjøling. Det vil si at den ikke har blitt fryst, saltet eller foredlet, ifølge Mattilsynet.

Påstand 2:

Fiskeutvalget er begrenset!
Nei, tilbudet av sjømat har aldri vært større enn det er i dag!

For ti år siden var det kun i supermarkeder med betjente fiskedisker du kunne få kjøpt fersk fisk, i dag får du et godt utvalg av fersk fisk i de aller fleste dagligvarebutikker. I tillegg kan du velge mellom en rekke fullverdige fiskeprodukter, skinn- og benfrie fiskefileter i porsjonsbiter og ferdige måltider klare til oppvarming.

Påstand 3:

Fisk er vanskelig å tilberede!
Nei, det er kjempelett å tilberede fisk!

Med enkle løsninger som fiskekaker og ferske, benfrie fiskefileter fikser du fiskemiddagen i en fei. Produktutviklingen har tatt noen kjempesteg siden det kun var fryst, hel fisk å få i butikken. Ettersom mange er usikre på hvordan man fileterer en hel fisk, finnes det ferdige fileter og porsjoner. Fiskeben var en annenbekymring, og derfor finnes det nå mange benfrie produkter. Ferdige porsjoner i aluminiumform med tilberedningsveiledning gjør at det bare er å sette fisken rett i ovnen. Flere panerte eller marinerte varianter er lansert, samt ferdige måltider med fersk fisk, som er klare til oppvarming.

Påstand 4:

Fiskekaker er ikke et fullverdig fiskemåltid!
Joda, det er det!

Mange varianter inneholder nå så mye som 80–90 prosent fisk. Det gjør at fiskekaker og andre fiskeprodukter gjør det enkelt å få opp antallet av ukens fiskemåltider. Fiskekaker er godt både til lunsj og middag, og kan spises varme eller kalde. Prøv det i burgerbrød, med ferdig kuttet salat, i matpakken, eller i skiver som pålegg.

Kostholdsråd fra Helsedirektoratet

Fisk to–tre ganger i uken 

Det vil si totalt 300–450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. En middagsporsjon regnes som 150–200 gram. En påleggsporsjon med fisk regnes som 25 gram. Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon. Fisk i fiskeprodukter inngår også i denne anbefalingen.

Kilde: Helsedirektoratet, Norges sjømatråd

Dette gjør fisk med kroppen din!

Bygger muskler
Fisk er rik på proteiner, som er kroppens byggeklosser. Proteiner bidrar til vekst og vedlikehold av muskelmasse.

Sunt for hjerte og blodomløp
Omega-3-fettsyrene (EPA og DHA) som det finnes mye av i fet fisk som laks, ørret, sild, makrell og kveite

bidrar til hjertets normale funksjon.
Disse gunstige fettsyrene gjør blodåreveggene glatte og smidige, slik at blodet flyter lettere gjennom blodårene.

Viktig for hjernen
og synets funksjon Den marine omega-3-fettsyren DHA bidrar til hjernens normale funksjon og til optimalt syn.

Gir sterk benbygning
Fet fisk er en viktig kilde til vitamin D. Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne ta opp kalsium, og er dermed en forutsetning for en sterk benbygning.

Styrker immunforsvaret
Vitamin D bidrar til å opprettholde et normalt fungerende immunforsvar.

Styrer energiomsetningen
Hvit fisk, som torsk og sei, er en viktig kilde til jod. Jod bidrar til normal produksjon av hormoner som inngår i stoffskiftet og energiomsetning i kroppen.

Viktig for blodet
Fet fisk er kilde til Vitamin B12, som er nødvendig for dannelse av røde blodlegemer.

Kilder: Helsedirektoratet, helsenorge.no, 3iuka.no

Slutt på fiskesaken

Fairtrade: Rettferdig handel fra selvstendige bønder. En standard for inntekt, arbeidsforhold, grunnleggende rettigheter og miljøvennlig produksjon.

Les mer om Fairtrade her

Rainforest Alliance Certified™: Kaffeproduksjonen imøtekommer strenge krav til miljøhensyn og sosialt ansvar.

Les mer om Rainforest Alliance her

Debio/Ø-merket: Kaffen og produksjonen er økologisk, kontrollert og godkjent i henhold til et internasjonalt regelverk.

Les mer om Debio her

 

International Coffee Organization (ICO)

ICO er den viktigste mellomstatlige organisasjonen for kaffe og organiserer 98 prosent av verdens kaffeproduksjon. ICO har som oppgave å styrke den globale kaffesektoren og bidra til en bærekraftig utvikling og redusere fattigdom i kaffeproduserende land. Norge er medlem. 

Les mer om www.ico.org her

 

Dette gjør NorgesGruppen og bransjen for at du skal spise mere fisk

  • 86 prosent av den voksne befolkningen i Norge drikker kaffe.
  • Snittet er fem kopper om dagen.
  • Halvparten av all kaffe drikkes på jobben.
  • Den perfekte kaffekoppen lages på vann som er mellom 92 og 96 grader. Er vannet for varmt, blir kaffesmaken besk og bitter.
  • Kaffe produseres i det som kalles kaffebeltet, som er 20 grader nord, og 20 grader sør for ekvator.
  • 38 prosent av kaffen som selges i Norge, produseres av Joh. Johannson Kaffe. Hvert år foredler de 14.000 tonn råkaffe.

Vil du vite mer? 

Visste du at det må 10.000 kaffebønner til for å lage én kilo ferdig brent kaffe?

I Treveien i Vestby ligger et av verdens mest avanserte kaffebrennerier – bygget i tre! Det skiller seg godt ut fra de andre byggene i området med sin iøynefallende fasade.

Norges miljøvennlige kaffebrenneri

Joh. Johannson Kaffe har lang tradisjon for å tenke bærekraft gjennom hele verdikjeden fra bønne til kopp og kaffebrenneriet i Vestby utenfor Oslo er et håndfast bevis på dette. Her har hensyn til miljø og klima vært førsteprioritet i valg av alt fra byggematerialer til plassering og energikilder.

Industribygget er reist i heltre i kombinasjon med resirkulert lavkarbon stål og betong. Bygget er selvforsynt for energi til oppvarming der kildene er solcellepanel, biogass og varmegjenvinning fra kaffebrenning.

Selve kaffeproduksjonen er sertifisert etter den internasjonale standarden ISO 22000 som gjelder matvaresikkerhet gjennom alle produsentledd fram til forbruker.

Les mer her

Kaffebrenneriet med eget kaffeprogram

Gjennom mange års samarbeid med Cup of Excellence og innkjøp av kaffe, har Kaffebrenneriet opparbeidet et stort kontaktnett med kaffefarmere verden over. Kaffebrenneriet har ønsket å videreutvikle det direkte samarbeidet med kaffefarmerne, og har samlet innsatsen i programmet Direkte Handel.

Programmet sikrer at pengene kommer frem til farmer og at midler øremerkes for å ivareta sosiale forhold. Systemet etterstreber at alle ledd i verdikjeden er transparente og redegjort for. Det stilles høye krav til kvalitet og strenge krav til sporbarhet: Vi kan følge kaffen helt tilbake til farmen og den spesifikke åssiden kaffen vokser i.

Se etter det sorte klistremerket med Direkte Handel neste gang du er på Kaffebrenneriet!

 

(Slutt)

(Slutt)

(Slutt)

(Slutt)

(Slutt)

(SLUTT)

Gjennom programmet Direkte Handel setter Kaffebrenneriet, som er deleid av NorgesGruppen, strenge krav til kvalitet og sporbarhet på kaffen samt bidrar til bedre vilkår for kaffebonden.

Sårbart
For at kaffens fremtid skal se lysere ut bør prisen på råvaren ha et visst nivå slik at bøndene har inntjening til å investere og leve av. I løpet av 2022 har kaffeprisen økt kraftig på grunn av utfordrende værforhold. Vi har sett både frost og tørke i Brasil som skaper usikkerhet rundt den globale kaffeproduksjonen. I tillegg har produksjonskostnadene økt og prisene på kunstgjødsel steget kraftig.

Vi skal ikke lenger enn to til tre år tilbake i tid for å se råvarepriser så lave at de førte sektoren inn i en krisesituasjon. For kaffeprodusentene er det utfordrende at råvareprisen svinger kraftig. Totalproduksjonen av kaffe har økt med 50 prosent de siste 20 årene, og er selvfølgelig med på å forklare de til tider lave prisene. Når kaffen samtidig blir et attraktivt spekulasjonsobjekt for investorer og fond, og i tillegg er sårbar for valutasvingninger, så gjør det fremtiden usikker for både kaffebønder og kaffemarkedet generelt.

Rettferdig handel
Og hva kan vi kaffeelskere gjøre, for å sikre at god kaffe fortsetter å være en følgesvenn i fremtiden? Et klimasmart jordbruk krever kunnskap og investeringer, og kaffebøndene trenger økte ressurser. Gjennom Fairtrade-ordningen sikres bøndene en minimumspris på kaffen, og dermed blir de mindre følsomme for markedssvingningene. Det er ikke bare privatpersoner, men også næringsliv og offentlig sektor som kan bidra positivt gjennom sine innkjøpsvaner hvis sertifiserte produkter foretrekkes. 

– Det er virkningsfullt å kjøpe sertifisert kaffe. Da vet du at kaffebøndene får oppfølging, dyrker kaffen med mer klimavennlige metoder, kan øke produktiviteten på farmen sin og få en bedre inntjening, sier Tina Johansen.