Frisk som en fisk

Hvorfor er det så vanskelig å velge fisk til middag? Alle vet at fisk er sunt, likevel spiser vi langt mindre enn vi bør.

Fisk er enkelt. – Det trenger ikke å være så avansert. Ta litt pesto på en torskefilet, og en salat til. Eller legg fisk og tilbehør sammen i en form og stek det i ovnen, er enkle og gode tips.

– Fisken lukter hav, det skinner i skinnet og den hopper nesten i disken, sier Ingvill Moen Sporsheim, ferskvaresjef på MENY Fosnavåg. Sammen med fiskeansvarlig Marita Storøy Skar gjør hun i stand fiskedisken der dagens fangst ligger på rekke og rad, dandert med tips om tilberedningsmetoder og tilbehør. – Når vi viser frem hele måltidet, med forslag til tilbehør, da går det fort hundre kilo fisk, sier Moen Sporsheim.

Fosnavåg er en liten kystperle bare en kort båttur fra Stadthavet, og her ligger MENY-butikken fint til med utsikt mot havet og Rundefjellet. Butikken er én av få som er godkjent som fiskemottak og kan handle rett fra sjarken, som legger til ved brygga utenfor.  Rett som det er traver fiskeren selv inn, i oljehyre og skjorte, med favnen full av fisk, forteller Storøy Skar.


Ukjent farvann
Undersøkelser viser at vi er usikre på hvordan vi får fisk til å smake godt, og tenker at det tar for lang tid å få til som hverdagsmiddag. Hvordan vi omtaler fisk er kanskje også et signal om hvor ukjent farvann det er. Vi sier vi skal ha «fisk» til middag, men ikke at vi skal spise «kjøtt» til middag. Når sa du sist at du skal ha torskeloin til middag, for eksempel? – «Leijon, ka d e for nåke da? Torskeleijon? Nei, ryggstykke heiter det!» var responsen vi fikk på det navnet her. Her vil de ha «siste dele som kjeme opp a sjøe», altså enden på fisken. Eller torskekjaka. Særlig våre eldre kunder. Men tradisjonen her er nok likevel å kjøpe hel fisk eller i skiver, sier Storøy Skar.

– Forbrukerne ønsker hjelp til å få til gode og raske fiskemiddager. Målsetningen vår er at det skal være enkelt å velge fisk til middag, også i en travel hverdag.

Vidar Olsen, kategoridirektør for ferskvare i NorgesGruppen.

Fisk er enkelt. – Det trenger ikke å være så avansert. Ta litt pesto på en torskefilet, og en salat til. Eller legg fisk og tilbehør sammen i en form og stek det i ovnen, er enkle og gode tips.

Ønsker flere valgmuligheter
Vi vet innerst inne at vi bør spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og som pålegg. Mange, og særlig yngre, spiser imidlertid langt mindre enn dette. Samtidig ønsker 60 prosent å spise mer fisk. Om vi alle hadde spist så mye som rapportene viser at vi ønsker, hadde vi spist 183 millioner flere sjømatmåltider i året. Det ville også vært med på å redusere CO2-utslippene med 4 prosent frem til 2030. Men realiteten er at blant personer mellom 18 og 34 år ble fiskekonsumet nesten halvert mellom 2012 og 2017. Og kun 18 prosent av barn og unge spiser fisk ofte nok. 

– Når unge voksne og småbarnsforeldre dropper fisk til middag, så vokser det opp en generasjon som ikke er vant med fisk til middag. Det bekymrer oss, sier Kristin Pettersen, direktør markedsføring og PR i Norges sjømatråd. – De unge er usikre på hvordan de skal lage en fiskemiddag. Og når folk sammenligner fisk med andre proteiner, sammenligner de gjerne en fiskefilet med kjøttdeig eller kylling og da kan den oppleves som dyr, forklarer Pettersen. 

Dagligvarehandelen kan bidra til at folk velger fisk ved å skape større oppmerksomhet om utvalget av fiskemåltider – særlig lettlagde og ferske alternativer. Over de siste ti årene har NorgesGruppen sett en tredobling i salget av emballert fersk fisk, ferdige middagsløsninger og fiskekaker og -burgere. Her trenger vi ikke å ta stilling til hvordan fisken skal tilberedes eller tilbehøret som passer. – Forbrukerne ønsker hjelp til å få til gode og raske fiskemiddager. Målsetningen vår er at det skal være enkelt å velge fisk til middag, også i en travel hverdag, sier Vidar Olsen, kategoridirektør for ferskvare i NorgesGruppen.

Påstand 1:

Fisk i butikk er ikke fersk!
Jo, det er den!

Det er lagt mye ressurser i å utvikle en effektiv verdikjede hvor fisken holder optimal temperatur (0–2 grader), det er minst mulig håndtering av fisken og den kommer raskest mulig til butikk. Med en slik behandling har et torskeprodukt en total holdbarhet på omtrent 10 dager, og en laks opptil 15 dager. Ifølge norsk regelverk anses fisken fersk så lenge den ikke har gjennomgått annen behandling enn kjøling. Det vil si at den ikke har blitt fryst, saltet eller foredlet, ifølge Mattilsynet.

Påstand 2:

Fiskeutvalget er begrenset!
Nei, tilbudet av sjømat har aldri vært større enn det er i dag!

For ti år siden var det kun i supermarkeder med betjente fiskedisker du kunne få kjøpt fersk fisk, i dag får du et godt utvalg av fersk fisk i de aller fleste dagligvarebutikker. I tillegg kan du velge mellom en rekke fullverdige fiskeprodukter, skinn- og benfrie fiskefileter i porsjonsbiter og ferdige måltider klare til oppvarming.

Påstand 3:

Fisk er vanskelig å tilberede!
Nei, det er kjempelett å tilberede fisk!

Med enkle løsninger som fiskekaker og ferske, benfrie fiskefileter fikser du fiskemiddagen i en fei. Produktutviklingen har tatt noen kjempesteg siden det kun var fryst, hel fisk å få i butikken. Ettersom mange er usikre på hvordan man fileterer en hel fisk, finnes det ferdige fileter og porsjoner. Fiskeben var en annenbekymring, og derfor finnes det nå mange benfrie produkter. Ferdige porsjoner i aluminiumform med tilberedningsveiledning gjør at det bare er å sette fisken rett i ovnen. Flere panerte eller marinerte varianter er lansert, samt ferdige måltider med fersk fisk, som er klare til oppvarming.

Påstand 4:

Fiskekaker er ikke et fullverdig fiskemåltid!
Joda, det er det!

Mange varianter inneholder nå så mye som 80–90 prosent fisk. Det gjør at fiskekaker og andre fiskeprodukter gjør det enkelt å få opp antallet av ukens fiskemåltider. Fiskekaker er godt både til lunsj og middag, og kan spises varme eller kalde. Prøv det i burgerbrød, med ferdig kuttet salat, i matpakken, eller i skiver som pålegg.

Kostholdsråd fra Helsedirektoratet

Fisk to–tre ganger i uken 

Det vil si totalt 300–450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. En middagsporsjon regnes som 150–200 gram. En påleggsporsjon med fisk regnes som 25 gram. Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon. Fisk i fiskeprodukter inngår også i denne anbefalingen.

Kilde: Helsedirektoratet, Norges sjømatråd

Dette gjør NorgesGruppen og bransjen for at du skal spise mere fisk

  • 86 prosent av den voksne befolkningen i Norge drikker kaffe.
  • Snittet er fem kopper om dagen.
  • Halvparten av all kaffe drikkes på jobben.
  • Den perfekte kaffekoppen lages på vann som er mellom 92 og 96 grader. Er vannet for varmt, blir kaffesmaken besk og bitter.
  • Kaffe produseres i det som kalles kaffebeltet, som er 20 grader nord, og 20 grader sør for ekvator.
  • 38 prosent av kaffen som selges i Norge, produseres av Joh. Johannson Kaffe. Hvert år foredler de 14.000 tonn råkaffe.

Dette gjør fisk med kroppen din!

Bygger muskler
Fisk er rik på proteiner, som er kroppens byggeklosser. Proteiner bidrar til vekst og vedlikehold av muskelmasse.

Sunt for hjerte og blodomløp
Omega-3-fettsyrene (EPA og DHA) som det finnes mye av i fet fisk som laks, ørret, sild, makrell og kveite

bidrar til hjertets normale funksjon.
Disse gunstige fettsyrene gjør blodåreveggene glatte og smidige, slik at blodet flyter lettere gjennom blodårene.

Viktig for hjernen
og synets funksjon Den marine omega-3-fettsyren DHA bidrar til hjernens normale funksjon og til optimalt syn.

Gir sterk benbygning
Fet fisk er en viktig kilde til vitamin D. Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne ta opp kalsium, og er dermed en forutsetning for en sterk benbygning.

Styrker immunforsvaret
Vitamin D bidrar til å opprettholde et normalt fungerende immunforsvar.

Styrer energiomsetningen
Hvit fisk, som torsk og sei, er en viktig kilde til jod. Jod bidrar til normal produksjon av hormoner som inngår i stoffskiftet og energiomsetning i kroppen.

Viktig for blodet
Fet fisk er kilde til Vitamin B12, som er nødvendig for dannelse av røde blodlegemer.

Kilder: Helsedirektoratet, helsenorge.no, 3iuka.no

Slutt på fiskesaken

Fairtrade: Rettferdig handel fra selvstendige bønder. En standard for inntekt, arbeidsforhold, grunnleggende rettigheter og miljøvennlig produksjon.

Les mer om Fairtrade her

Rainforest Alliance Certified™: Kaffeproduksjonen imøtekommer strenge krav til miljøhensyn og sosialt ansvar.

Les mer om Rainforest Alliance her

Debio/Ø-merket: Kaffen og produksjonen er økologisk, kontrollert og godkjent i henhold til et internasjonalt regelverk.

Les mer om Debio her

 

International Coffee Organization (ICO)

ICO er den viktigste mellomstatlige organisasjonen for kaffe og organiserer 98 prosent av verdens kaffeproduksjon. ICO har som oppgave å styrke den globale kaffesektoren og bidra til en bærekraftig utvikling og redusere fattigdom i kaffeproduserende land. Norge er medlem. 

Les mer om www.ico.org her

 

Vil du vite mer? 

Visste du at det må 10.000 kaffebønner til for å lage én kilo ferdig brent kaffe?

I Treveien i Vestby ligger et av verdens mest avanserte kaffebrennerier – bygget i tre! Det skiller seg godt ut fra de andre byggene i området med sin iøynefallende fasade.

Norges miljøvennlige kaffebrenneri

Joh. Johannson Kaffe har lang tradisjon for å tenke bærekraft gjennom hele verdikjeden fra bønne til kopp og kaffebrenneriet i Vestby utenfor Oslo er et håndfast bevis på dette. Her har hensyn til miljø og klima vært førsteprioritet i valg av alt fra byggematerialer til plassering og energikilder.

Industribygget er reist i heltre i kombinasjon med resirkulert lavkarbon stål og betong. Bygget er selvforsynt for energi til oppvarming der kildene er solcellepanel, biogass og varmegjenvinning fra kaffebrenning.

Selve kaffeproduksjonen er sertifisert etter den internasjonale standarden ISO 22000 som gjelder matvaresikkerhet gjennom alle produsentledd fram til forbruker.

Les mer her

Kaffebrenneriet med eget kaffeprogram

Gjennom mange års samarbeid med Cup of Excellence og innkjøp av kaffe, har Kaffebrenneriet opparbeidet et stort kontaktnett med kaffefarmere verden over. Kaffebrenneriet har ønsket å videreutvikle det direkte samarbeidet med kaffefarmerne, og har samlet innsatsen i programmet Direkte Handel.

Programmet sikrer at pengene kommer frem til farmer og at midler øremerkes for å ivareta sosiale forhold. Systemet etterstreber at alle ledd i verdikjeden er transparente og redegjort for. Det stilles høye krav til kvalitet og strenge krav til sporbarhet: Vi kan følge kaffen helt tilbake til farmen og den spesifikke åssiden kaffen vokser i.

Se etter det sorte klistremerket med Direkte Handel neste gang du er på Kaffebrenneriet!

 

(Slutt)

(Slutt)

(Slutt)

(Slutt)

(Slutt)

(SLUTT)

Gjennom programmet Direkte Handel setter Kaffebrenneriet, som er deleid av NorgesGruppen, strenge krav til kvalitet og sporbarhet på kaffen samt bidrar til bedre vilkår for kaffebonden.

Sårbart
For at kaffens fremtid skal se lysere ut bør prisen på råvaren ha et visst nivå slik at bøndene har inntjening til å investere og leve av. I løpet av 2022 har kaffeprisen økt kraftig på grunn av utfordrende værforhold. Vi har sett både frost og tørke i Brasil som skaper usikkerhet rundt den globale kaffeproduksjonen. I tillegg har produksjonskostnadene økt og prisene på kunstgjødsel steget kraftig.

Vi skal ikke lenger enn to til tre år tilbake i tid for å se råvarepriser så lave at de førte sektoren inn i en krisesituasjon. For kaffeprodusentene er det utfordrende at råvareprisen svinger kraftig. Totalproduksjonen av kaffe har økt med 50 prosent de siste 20 årene, og er selvfølgelig med på å forklare de til tider lave prisene. Når kaffen samtidig blir et attraktivt spekulasjonsobjekt for investorer og fond, og i tillegg er sårbar for valutasvingninger, så gjør det fremtiden usikker for både kaffebønder og kaffemarkedet generelt.

Rettferdig handel
Og hva kan vi kaffeelskere gjøre, for å sikre at god kaffe fortsetter å være en følgesvenn i fremtiden? Et klimasmart jordbruk krever kunnskap og investeringer, og kaffebøndene trenger økte ressurser. Gjennom Fairtrade-ordningen sikres bøndene en minimumspris på kaffen, og dermed blir de mindre følsomme for markedssvingningene. Det er ikke bare privatpersoner, men også næringsliv og offentlig sektor som kan bidra positivt gjennom sine innkjøpsvaner hvis sertifiserte produkter foretrekkes. 

– Det er virkningsfullt å kjøpe sertifisert kaffe. Da vet du at kaffebøndene får oppfølging, dyrker kaffen med mer klimavennlige metoder, kan øke produktiviteten på farmen sin og få en bedre inntjening, sier Tina Johansen.