NorgesGruppens egne merkevarer: Venn – eller fiende?

Alternativ tittel: Mer mangfold gir mer konkurranse. Her skal inngang/film planlegges.

First Price, Eldorado, Fiskemannen eller Jacobs Utvalgte – NorgesGruppen byr på et mangfold av egne merkevarer. Men hva er det godt for – og for hvem?

Bilder som støtter artikkelen, -gjerne virksomhetsnære feks familie som handler emv i butikk. ala dette bildet.

Bransjens egne merkevarer har vært utsatt for kritikk i den siste tiden. Det spørre om det ikke slik at EMV-produktene fører til at dagligvarebransjen har full kontroll over verdikjeden? Og, som en konsekvens, kan presse ut de kjente merkevarene og at konkurransen i hvert fall ikke er helt fair? For å forstå mer av hva egne merkevarer er, har Matnyttig snakket med markedssjef Nina Brendsrud-Andersen i Unil, som er NorgesGruppens merkevarehus. – Vi satser vi først og fremst på merkevarer fra leverandørene, og det er ikke et mål i seg selv å ha mest mulig av egne merkevarer. Sammenliknet med de andre store dagligvarekjedene har NorgesGruppen lavest andel av egne merkevarer.

– Norske produkter utgjør 66 % av innkjøpsverdien av våre egne merkevarer, og det kommer mange norske produsenter til gode. Ikke alle produsenter får innpass hos de store merkevarene, og dette er derfor en alternativ måte for mange småprodusenter å få sine produkter i butikkhyllene.

Fakta viser at i 2021 utgjorde EMV 18 % av den totale dagligvareomsetningen i de norske dagligvarekjedene. Det er en økning på 6 % siden 2010. Økningen er en bekreftelse på at norske husholdninger verdsetter egne merkevarer.

Blant de som kritiserer dagligvarebransjens egne merkevarer, påpekes det at andelen av disse øker hele tiden. Til det, svarer Brendsrud-Andersen: – EMV-andelen i Norge er lav sammenlignet med de fleste europeiske land, siden merkeleverandørene har en sterk posisjon her hjemme. I Sverige, Danmark og Finland utgjør EMV rundt 25 %, mens Sveits for eksempel har en andel på 45 prosent.

– Egne merkevarer bidrar til mangfold i butikkene, og vi har produkter innen de aller fleste varekategorier – fra kaffe til ferdigretter og bakervarer. Våre egne merkevarer kan virke prisdempende, særlig for de varegrupper der det er liten konkurranse fra andre merkevareleverandører. I tillegg er det slik at våre egne merkevarer i mange tilfeller representerer den eneste konkurrenten til dominerende merkevareleverandører i enkeltkategorier.

Tidligere praksis med å ikke oppgi produsent på emballasjen er i ferd med å endres. Det er bra fra forbrukernes ståsted. – Vi har besluttet at vi skal merke alle våre produkter med navnet på produsenten, forklarer Brendsrud-Andersen. – Vi har som mål at alle produktene skal være merket med denne informasjonen innen 2023. Det er allikevel viktig at forbrukere henvender seg til Unils kundeservice for å få svar på spørsmål eller dersom man ønsker å reklamere på et produkt. Hvis man ønsker produsentinformasjonen på et produkt som foreløpig ikke er oppdatert, så er det bare å ta kontakt med oss.

DUELLEN

Er kjedenes egne merkevarer til det beste for forbrukerne?

Mette Hanekamhaug
er kommunikasjonsdirektør i Dagligvareleverandørenes forening (DLF) representerer rundt hundre store og små leverandører i Norge og mener at vekst i egne merkevarer er blant de store bekymringene.

Sigurd Birkeland
er leder av prosjekt dagligvare i Konkurransetilsynet, og mener at forbud mot egne merkevarer i dagligvarehandelen er et inngripende forslag som sannsynligvis vil ramme norske forbrukere gjennom dårligere utvalg og høyere priser.

Mette Hanekamhaug

Det er forslag om å regulere egne merkevarer i norsk dagligvarehandel, men er ikke konsekvensen at kjedene blir likere?
– Vi kommer nok til å skrive at vi ser utfordringer og fordeler med det. Det kan hende vi bør se nærmere på EMV, men å forby det er utenkelig, sier saksordfører for stortingsmeldingen, Kårstein Eidem Løvaas (Høyre).

Hvorfor er egne merkevarer et problem når vi vet at norske forbrukere etterspør dette?
– Jeg ble overrasket over at også politikere vil forby det. Det griper jo rett inn i et fritt marked og en fri organisasjonsform, og jeg tror ikke det vil være mulig å gjennomføre et forbud.

Kommer ikke kjedenes egne merkevarer forbrukerne til gode med større utvalg og rimeligere priser?
– Vi kommer nok til å skrive at vi ser utfordringer og fordeler med det. Det kan hende vi bør se nærmere på EMV, men å forby det er utenkelig, sier saksordfører for stortingsmeldingen, Kårstein Eidem Løvaas (Høyre).

Det er ønske om mer konkurranse i dagligvarebransjen. Tyske Lidls forretningsidé er basert på egne merkevarer, men de lyktes ikke i å etablere seg i Norge. Er ikke det et paradoks?
– Lidl etablerte seg i et overetablert marked, fikk dårlig beliggenhet, og hadde merkevarer vi ikke hadde hørt om, mente Trond Blindheim.

Se inn i krystallkula: Hvordan er situasjonen for egne merkevarer i dagligvarebransjen om 5 år?
– Jeg ble overrasket over at også politikere vil forby det. Det griper jo rett inn i et fritt marked og en fri organisasjonsform, og jeg tror ikke det vil være mulig å gjennomføre et forbud.

Sigurd Birkeland

Det er forslag om å regulere egne merkevarer i norsk dagligvarehandel, men er ikke konsekvensen at kjedene blir likere?
– Vi kommer nok til å skrive at vi ser utfordringer og fordeler med det. Det kan hende vi bør se nærmere på EMV, men å forby det er utenkelig, sier saksordfører for stortingsmeldingen, Kårstein Eidem Løvaas (Høyre).

Hvorfor er egne merkevarer et problem når vi vet at norske forbrukere etterspør dette?
– Jeg ble overrasket over at også politikere vil forby det. Det griper jo rett inn i et fritt marked og en fri organisasjonsform, og jeg tror ikke det vil være mulig å gjennomføre et forbud.

Kommer ikke kjedenes egne merkevarer forbrukerne til gode med større utvalg og rimeligere priser?
– Vi kommer nok til å skrive at vi ser utfordringer og fordeler med det. Det kan hende vi bør se nærmere på EMV, men å forby det er utenkelig, sier saksordfører for stortingsmeldingen, Kårstein Eidem Løvaas (Høyre).

Det er ønske om mer konkurranse i dagligvarebransjen. Tyske Lidls forretningsidé er basert på egne merkevarer, men de lyktes ikke i å etablere seg i Norge. Er ikke det et paradoks?
– Lidl etablerte seg i et overetablert marked, fikk dårlig beliggenhet, og hadde merkevarer vi ikke hadde hørt om, mente Trond Blindheim.

Se inn i krystallkula: Hvordan er situasjonen for egne merkevarer i dagligvarebransjen om 5 år?
– Jeg ble overrasket over at også politikere vil forby det. Det griper jo rett inn i et fritt marked og en fri organisasjonsform, og jeg tror ikke det vil være mulig å gjennomføre et forbud.

Sunn suksess med enkle grep

• Minus salt
• Minus vann
• Mer bærekraftig emballasje
• Større kontroll over hele verdikjeden
• Pådriver i bransjen

= Innovasjon

Egne merkevarer arena for innovasjon

Salt er en kjent risikofaktor for høyt blodtrykk som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og hjerneslag.

NorgesGruppen jobber derfor aktivt for å kutte saltinnholdet i egne merkevarer. Kjøttprodukter er én av matvaregruppene som bidrar med mest salt. Mellom 17 og 24 prosent av det totale saltinntaket i befolkningen kommer herfra. Da vi fjernet tilsatt salt i alle kjøttdeiger i 2014, solgte vi over 12 millioner pakker i året. Disse inneholdt til sammen 40 000 kilo salt. Det tilsvarer en reduksjon på 33 lastebiler fylt med salt!

– Vi var spente på om saltreduksjonen ville føre til en nedgang i salget, men slik har det ikke blitt. Både salg og etterspørsel har gått opp som følge av tiltaket, forteller KIWI-sjef Jan Paul Bjørkøy.

Dyrevelferd høyt på dagsordenen

Dyrevelferd er et ord vi hører stadig oftere. Både politikere, media, matprodusenter og ikke minst forbrukerne er opptatt av husdyrenes ve og vel. Og bra er det. Men hva er god dyrevelferd? Og når er god dyrevelferd god nok?

Begrepet «god dyrevelferd» er vanskelig å definere, spesielt når det handler om husdyr som benyttes i matproduksjon. For bare noen tiår siden handlet dyrevelferd i stor grad om å beskytte dyrene mot fysisk mishandling. I dag er de fleste enige om at god dyrevelferd er mer enn fravær av smerte og lidelse. Det handler også om retten til god fysisk og mental helse, og dyrenes mulighet for å utøve sin naturlige atferd.

Unil jobber systematisk med leverandørene for best mulig dyrevelferd i vår verdikjede. Vi mennesker holder husdyr primært for å kunne nyte godt av den maten de produserer for oss. Imidlertid har jo dyr også en egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de har for mennesker. Derfor skal alle husdyr behandles godt og beskyttes mot fare, unødige påkjenninger og belastninger. Dette gjelder både dyr som brukes til mat for mennesker, og dyr som benyttes tidligere i produksjonskjeden, for eksempel i forbindelse med innhøsting.

Det er lett å tenke at dyr har det best når de får være mest mulig ute i naturen. Imidlertid er ikke det frie livet utendørs uproblematisk; skader oppstår lettere, og risikoen for smitte øker. Dyrehelse og dyrevelferd er på mange måter to sider av samme sak. Friske dyr bidrar til en mer bærekraftig husdyrproduksjon. De utnytter fôret bedre, vokser raskere og bruker kortere tid på å nå slaktemoden alder sammenlignet med dyr som plages av skade og sykdom. Friske og sunne dyr trenger heller ikke antibiotika og lever et bedre liv.

Sette opp et bilde med alle merkevarelogoene under hverandre. Eller bare 3: FirstPrice, Eldorado og Jacobs utvalgte?

Fakta om våre egne merkevarer

NorgesGruppen skiller mellom tre kategorier egne merkevarer: Lavpris, Medium og Premium.

Segment lavpris
FirstPrice
First Price er vårt lavpriskonsept og finnes i alle NorgesGruppens butikker. First Price er posisjonert som kjedenes billigmerke, og skal være et prisgunstig alternativ til andre merkevarer. First Price har et bredt produktsortiment som spenner fra agurker til wienerpølser; fra tørrvarer til dyrefôr og fra oppvaskmidler til deodoranter.
Lenke til relevant merkevare

Segment Medium
Eldorado

Eldorado er vårt eldste og mest kjente merkevare, og består blant annet av produkter som hermetikk, brød og dypfryste varer. Medium-merkene skal ligge på lik linje med de kjente merkevarene.
Lenke til relevant merkevare

Segment Premium
Jacob’s Utvalgte

Jacobs Utvalgte er vårt premium-merke, og skal inspirere til matopplevelser og finnes kun i Menys butikker og er produkter med høy kvalitet og ligger i et høyt prissegment. Blant produktene finner du pasta, brød, sjokolade, sauser og kjøtt.
Lenke til relevant merkevare

«Jeg handler First Price for å kunne unne meg en ekstra kopp på Kaffebrenneriet»

Ola Normann, student

(Undertekst?)

«Alle må bli mette, men jeg er også opptatt av at maten jeg lager til familien min skal være sunn»

Ola Normann, familiefar

Fakta:
(Undertekst?)

«Når jeg har lyst til å kose meg litt ekstra og vil lage noe lettvint kjøper jeg ofte Jacobs utvalgte»

Anne Normann, pensjonist

Fakta:
(Undertekst?)

Saken er slutt

Bilder med humor som beskriver «klubben» rundt FirstPrice? Kan feks være screen shots fra ytringer i Some

FirstPrice elsket og hatet

Kuriosa, -hvordan løser vi denne bolken og har vi det med?

Kundene har talt!

En liten sak om best i test med eksempler.

I 2021 utgjorde EMV 18 % av den totale dagligvareomsetningen i de norske dagligvarekjedene. Det er en økning på 6 % siden 2010. Økningen er en bekreftelse på at norske husholdninger verdsetter egne merkevarer.

Det gjennomføres jevnlig tester i media av mat og andre dagligvarer, og det er slettes ikke alltid det er noen klar sammenheng mellom pris og gode testresultater – tvert imot har vi sett at First Price-produkter, som er de billigste alternativene du kan velge i butikken, også kan gå ut av tester med svært gode skussmål når det gjelder både smak, kvalitet og sunnhet.

Les mer her: https://firstprice.no/best-i-test/

First Price med finske røtter

Mens det tidligere var tørrvarer og nonfood First Price kunne hjelpe deg med, er det nå stadig flere ferskvarer i denne lavpris-familien – til glede for småbarnsfamilier, studenter og andre prisbevisste.

For å finne starten på historien om First Price må vi tilbake til 2002 da Lidl etablerte seg i Norge, et selskap som i stor grad baserte seg på egne merkevarer. Et av NorgesGruppens viktigste grep var å utvikle en egen lavprisserie med egne merkevarer. Fra Unil dro produktutviklere og innkjøpere til Tyskland, hvor de kjøpte alle produktene i Lidls butikker for å kartlegge priser og kvalitet. Deretter startet arbeidet med å skape First Price, med et basissortiment i startfasen på 65 varelinjer til fast lavpris.

Navnet First Price og den røde logoen kommer fra Finland, der NorgesGruppens samarbeidspartner Tuko hadde brukt navnet i liten skala. Navnet og ulike designforslag ble testet i markedsundersøkelser før man valgte designuttrykk for den nye serien.

Pakningsdesignet var enkelt: Her er ingen stylet mat eller sminkede modeller, men hverdagsmennesker i hverdagssituasjoner.

Merker

Hanasand gård har følgende merker og sertifiseringer:

Matskatter:
Beskrivende tekst om hva det innebærer.
Lenke til www.xxxx

Nyt Norge:
Beskrivende tekst om hva det innebærer.
Lenke til www.xxxx

Matskatter:
Beskrivende tekst om hva det innebærer.
Lenke til www.xxxx

Nyt Norge:
Beskrivende tekst om hva det innebærer.
Lenke til www.xxxx

Fakta om Hanasand Gård

Gartneriet er hovednæringen på Hanasand Gård. Her dyrkes i år 30 ulike sorter tomater. Sauene på gården holder til like nedenfor huset vårt, og ved lammetider våkner
vi tidlig til bræking av små lam, og i mai når vi slipper dem ut, er det full fart med lek og leting etter mødre dag og natt. Det blir derfor svært stille den dagen vi slipper alle sammen opp i heia vår på sommerbeite! Markene rundt gården vår er grønne og frodige fra vår til høst. Her dyrker vi for til sauene våre. Den gamle urskogen ned mot Talgjesjøen, omkranser hele gården vår, og vi har hele 1.8 km strandlinje. Svaberg, egen strand og en utrolig levende skog er selveste smykke på gården.

Stig Jakob Hanasand er gartneren og bonden som satset friskt med utbygging av nytt drivhus i 2001. Han er dedikert til jobben sin med å dyrke tomater, og engasjerer hver og en på sine turer rundt i drivhuset. Tomatdyrking er blitt en vitenskap, her skal forhold mellom lys, varme, fuktighet og bladmasse stemme overens.

Stig Jakob tar seg også av sauene våre på gården, gressproduksjonen som vedlikeholder markene våre og holder sauene med for gjennom vinteren. Han er som poteten, kan brukes til alt, og er alltid smilende og blid!

Hanasands beste tomattips

Bløte tomater blir som nye

Gartneriet er hovednæringen på Hanasand Gård. Her dyrkes i år 30 ulike sorter tomater. Sauene på gården holder til like nedenfor huset vårt, og ved lammetider våkner
vi tidlig til bræking av små lam, og i mai når vi slipper dem ut, er det full fart med lek og leting etter mødre dag og natt. Det blir derfor svært stille den dagen vi slipper alle sammen opp i heia vår på sommerbeite! Markene rundt gården vår er grønne og frodige fra vår til høst. Her dyrker vi for til sauene våre.

Tomatpai fra Tomatgården

Gartneriet er hovednæringen på Hanasand Gård. Her dyrkes i år 30 ulike sorter tomater. Sauene på gården holder til like nedenfor huset vårt, og ved lammetider våknervi tidlig til bræking av små lam, og i mai når vi slipper dem ut, er det full fart med lek og leting etter mødre dag og natt. Det blir derfor svært stille den dagen vi slipper alle sammen opp i heia vår på sommerbeite! Markene rundt gården vår er grønne og frodige fra vår til høst. Her dyrker vi for til sauene våre.

Her får du kjøpt Hanasand-tomatene

• I de fleste MENYbutikkene i Norge. Lenke til MENYnettbutikk
• Alle lokale butikker i distriktet Xxxxxx
• I de fleste MENYbutikkene i Norge. Lenke til MENYnettbutikk
• Alle lokale butikker i distriktet Xxxxxx
• I de fleste MENYbutikkene i Norge. Lenke til MENYnettbutikk
• Alle lokale butikker i distriktet Xxxxxx
• I de fleste MENYbutikkene i Norge. Lenke til MENYnettbutikk
• Alle lokale butikker i distriktet Xxxxxx

Se full forhandlerlise her

Kontakt

Hanasand Gartneri AS
Hanasandveien 540
4150 Rennesøy

E-post:
post@hanasandgard.no

Nettside:
hanasandgard.no

HANASAND GÅRD: Tomater

Optimal emballasje: Mindre luft, mer kjøtt

I 2020 kom både kjøttdeig og karbonadedeig i ny vakuumpakket forpakning. Med dette tiltaket har fyllingsgraden økt fra 34 til 65 prosent, og det betyr både at vi har behov for mindre emballasje og at det er plass til flere pakker under transport.

Beregnet ut fra salgstallene i 2019 tilsvarer endringene omtrent 100 færre lastebiler per år og 80 tonn mindre bølgepapp. Den nye emballasjen gir også plassbesparelse i butikk, i kjøleskapet og i fryseren hjemme.