Thanusan, eller bare Thanu, er ikke lenger langt hjemmefra. – Norge er hjemme, det er her jeg hører til, sier han og smiler bredt under kokke­hatten på MENY Nordstrand i Oslo.

Det er ingen tvil om at kundene setter pris på 22-åringen, der han energisk byr kundene på smakfulle middags­tips fra ferskvaredisken. Høyreist, sterk og med et ­smittende humør er Thanu godt synlig i butikken. – Han høres godt også, ler kollega Silje Olsen.

En lang reise
Thanu vokste opp i Jaffna på Sri Lanka sammen med sin mor og søsken. – Jeg er tamil, og levde midt i konflikten mellom den tamilske frigjørings­bevegelsen, kjent som «Tamiltigrene», og regjeringen, som var dominert av den singalesiske befolkningsgruppen. Da konflikten tilspisset seg ble familien min redd for at jeg skulle bli tvangsrekruttert som barne­soldat, og bestemte at jeg måtte flykte. Jeg visste ikke hva eller hvor Europa var, og enda mindre Norge.

Men 3. september i 2008 kom han alene til Norge. En dato som viste seg å bli så viktig for Thanus historie at han senere valgte å tatovere den på brystkassen som en evig påminnelse. – Jeg digger tatoveringer, og bruker kroppen til å skrive ned min historie. Og det mangler ikke på kapitler i Thanus historiebok. Heldigvis har de fleste vært av den positive sorten etter den skjebnesvangre ankomsten for snart 13 år siden. Og det kan han sannsynligvis aller mest takke sitt eget pågangsmot for.

På mottaket han kom til ved ankomst fikk han oppnevnt en verge, Anne Beate Hovind, og hun og familien skulle vise seg å spille en avgjørende rolle i Thanus nye liv i Norge: – Jeg lengtet jo etter å tilhøre en familie, så jeg ringte rett og slett til Anne Beate og mannen hennes Jarl og ba om å få flytte til dem. Heldigvis sa de ja, og jeg kom hjem til min nye norske familie. Det er jeg veldig takknemlig for, sier Thanu med ettertrykk.

Lever for matgleden
Med de viktigste behovene dekket ble det rom for å dyrke og videreutvikle det som skulle bli Thanus store lidenskap: mat og matglede. Og mat er ikke bare en av livets store gleder, men også i ferd med å bli Thanus målrettede vei inn i framtiden; han skal bli mesterkokk!

Matreisen begynte på matfag-linja på Etterstad videregående skole, og som en del av opplæringen fikk Thanu utplassering i MENY-butikken på Lambertseter. Der likte han seg godt, og bestemte seg like godt for å bli butikkslakter. – Jeg så på de andre butikkslakterne, og ble inspirert av det de kunne. Jeg ville bli minst like god! Men det var ikke lærlingplass hos MENY ­Lambertseter, så Thanu fikk sjansen hos MENY på Nordstrand.

Det er kjøpmann og Thanus sjef i dag, Sven Fjellseth, glad for: – Jeg er veldig fornøyd med Thanus valg om å bli hos oss. Han er en dyktig og populær kollega, og jeg er sikker på at han vil nå langt! Og Thanu har allerede kommet langt. To dager etter at læretiden som butikkslakter var bestått med glans ble han assisterende ferskvaresjef, og i dag er han ferskvaresjef. Men han gir seg ikke der.
- Jeg vil lære alt om å håndtere mat, jeg har stor respekt for råvarene, og vil at de skal bli brukt og foredlet optimalt. Da må jeg kunne hele faget. Halvveis funker ikke, sier han bestemt.

Vil bli kjent
Thanus ambisjoner matcher smilet hans; stort og målrettet. – Nå som jeg er ferskvaresjef, så er drømmen min å komme inn på MENY-lauget, det er der de flinkeste matarbeiderne i MENY samles og deler sin matglede og kompetanse. Også vil jeg bli en kjent mesterkokk, sier han alvorlig. Og drømmen tar han ut til virkeligheten gjennom egne Instagram-innlegg og mattips på Facebook.– Jeg elsker å formidle min matglede, jeg bruker gjerne fire timer på å lage en spaghetti bolognese for å få den helt perfekt.

I leiligheten, som han deler med kjæresten Rikke, har han rigget opp kjøkkenet som ­studio, og hver dag, fem dager i uken, viser han fram retter til en økende tilhengerskare. – Jeg lager middager selv om jeg ikke er sulten, ler han. Han er hele tiden opptatt av å skaffe seg ideer til nye retter, og derfor er han også en dedikert og vitebegjærlig restaurantgjest. – Jeg tester ut forskjellige kjøkken, og lærer mye av det. Jeg vet at for å bli best må jeg lære av de beste! Thanus matkanaler krever og gir mye. – ­Heldigvis sponser MENY Nordstrand meg litt med matvarer, forteller Thanu, som også er blitt lagt merke til av andre, profesjonelle aktører. – Flere har tatt kontakt og vil ha et samarbeid, men jeg prioriterer MENY og mine egne prosjekter. Vi får se hva det blir til i framtiden, men det er mat som er livet!

Savner du Sri Lanka og familien?
– I fjor vinter reiste jeg sammen med Anne Beate, min norske mor, tilbake til Jaffna og Sri Lanka for første gang. Jeg følte meg som en turist i mitt eget fødeland. Jeg møtte også moren min og resten av familien etter 12 år. Det var fint, men jeg kjenner dem på en måte ikke, og de kjenner ikke den norske og voksne meg. En gang vil jeg kanskje være der en lengre periode, men jeg kan ikke tenke meg å flytte tilbake. Jeg er veldig glad i tamilsk mat, den er sterk og smakfull og inspirerer meg, men det er i Norge jeg hører hjemme og hvor mine muligheter ligger.

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen og Thanu privat

Seks kjappe:

Hvordan er din arbeidsdag?
Jeg begynner ofte tidlig, og jeg ordner og setter fram de ulike varene. Nå har jeg hatt ansvaret for ostedisken. Ved lunsjtider og om ettermiddagen er det travelt, fredag og lørdag er det også mye å gjøre – det liker jeg.  

Hvor er du om fem år?
Da har jeg mange følgere på sosiale medier, jeg jobber for MENY og reiser rundt for å inspirere andre. Om fem år er jeg kanskje i MENY-lauget. Jeg trives godt her og blir tatt godt vare på.

Hva er din favorittmat?
Jeg er veldig glad i entrecôte, men spiser gjerne fårikål og lutefisk. Tamilsk mat er godt og spennende, jeg tok med meg masse krydder da jeg var der i fjor vinter.

Hva legger du i ordet matglede?
Å utnytte råvarene fullt ut, ikke la noe gå til spille. Bruke god tid på å få fram de gode smakene til inspirasjon for andre.

Hva inspirerer deg?
Familien min, kolleger som pusher meg og målet om å bli en kjent profil og varemerke. Jeg vil være synlig.

Hva er ditt råd til andre flyktninger?
Ikke tenk at du er dårligere enn nordmenn. Men det er viktig å ha ambisjoner og å ta litt plass. Det er viktig å synes.